TILBAKEBLIKK: Amy West

I denne ukens Throwback Thursday snakker Sarah Day med Amy West, som i går kveld hadde premiere i Hairspray på London Coliseum.

Hva var din aller første forestilling som barn, og hva var det som trakk deg inn i teaterverdenen?

Jeg gjorde egentlig ingen profesjonelle oppsetninger som barn. Fra jeg var tre år gammel var jeg med på forestillinger med min lokale danseskole annethvert år. Det som virkelig trakk meg til teateret var rett og slett ren lidenskap. Kunnskapen min om musikaler var ikke så stor den gangen, men jeg elsket å se de gamle filmene med Gene Kelly og Fred Astaire. Jeg elsket å danse, og jeg fikk alltid høre at jeg burde velge en jobb som gjorde meg lykkelig, for da ville det aldri føles som jobb.

Gratulerer med rollen i «Hairspray»! Fortell oss om forestillingen, audition- og prøveperioden, og hvordan det har vært å jobbe midt under en pandemi.

Tusen takk! Audition-rundene var faktisk helt tilbake i 2019. På den tiden var jeg i Cardiff med Annie. Jeg måtte stå opp klokken fem for å rekke det første toget, gå på audition og så skynde meg tilbake til forestilling, så for å være ærlig var alt bare et tåkeslør. Men det begynte med en danserunde til «The Nicest Kids In Town», etterfulgt av sang. Andre runde var en ny danseprøve til «You Can't Stop The Beat», og mer sang. Finalen bestod av både dans og materiale. Det var egentlig en rask og grei prosess. Vi rakk akkurat to dager med prøver før nedstengningen kom! Det er helt sprøtt. Heldigvis opprettet vi en WhatsApp-gruppe før vi dro hver til vårt, så vi holdt sammen som et ensemble hele veien, noe som var utrolig fint.

Du går inn i en karakter før en forestilling – hvordan ser prosessen din ut? 

Siden jeg er swing, er det ikke sikkert jeg har tid til noen fast prosess i det hele tatt. For min del handler det om å prøve å nyte det, siden den første gangen jeg gjør rollen på scenen ofte er foran et betalende publikum. Så ærlig talt går det mest i å forberede seg på den rollen jeg mest sannsynlig blir kastet inn i først. Jeg går gjennom plasseringer og harmonier, og prøver å kose meg så mye som overhodet mulig.

Hvorfor er teater viktig for deg? Teater er eskapisme. Spesielt det siste året har folk trengt dette mer enn noen gang... så det å få teateret tilbake tror jeg betyr mer for folk enn de aner. Å bli tatt med et annet sted og få to timer uten bekymringer eller stress – og spesielt med en musikal som Hairspray, som berører så mange aktuelle temaer (som Black Lives Matter-bevegelsen). Det er en forestilling preget av håp, ren glede og aksept. Teaterbransjen etterspør mer mangfold blant skuespillere, kreative team og teknikere. Hva betyr dette for deg? Føler du at atmosfæren er i endring, eller har bransjen fortsatt en lang vei å gå?

Jeg følte kanskje ikke selv at bransjen hadde en så lang vei å gå før jeg startet her. Men jeg er så heldig at jeg er en del av et utrolig mangfoldig ensemble som er åpne for disse samtalene og som lærer opp folk som meg. Jeg har allerede lært så mye av kollegene mine; det er en fantastisk gjeng å være en del av. Samtidig har det åpnet øynene mine for at vi fortsatt har en lang vei å gå. Ja, vi flikker borti det litt etter litt, og gradvis skjer det endringer. Men ja, vi er ikke i mål ennå.

Hvordan har du holdt kreativiteten ved like under nedstengningen?

Jeg har vært heldig nok til å få undervise ved noen fantastiske skoler, både på Zoom og ved fysisk oppmøte. Det har virkelig holdt meg i gang. I tillegg har jeg begynt å male og tegne igjen, noe som har vært helt herlig å finne tilbake til.

Kan du fortelle oss om et av dine beste eller morsomste minner fra scenen?

Det er så mange! Det beste minnet var da jeg var assisterende regissør/koreograf på Annie. Det har vært en drøm for meg, og det at Nick Winston og David Ian stolte på meg, er noe jeg alltid vil være takknemlig for. Det var en veldig emosjonell og stolt premierekveld. Og det morsomste... herregud, det er bokstavelig talt så mange. Jeg har snublet og gått på tryne flere ganger enn jeg kan telle.

Hvilke tre ting finner vi alltid i din garderobe? For eksempel lykkebringere, ting som hjelper deg på scenen, blå m&m-er...

Åh, sheet masks! Jeg elsker ansiktsmasker. Spesielt som swing, da har man masse tid. En notatbok... jeg er fortsatt veldig «old school» og foretrekker å skrive ting ned. Og den store Zara-genseren min... den er kjempeslitt, men det er den jeg bor i når jeg er på teateret.

Hvis livet ditt var en forestilling, hva ville den hett og hvorfor?

Den er vanskelig. Hm... Jeg føler det måtte ha vært et klassisk Essex-uttrykk. Jeg tuller med dialekten min hele tiden, men jeg er veldig stolt av røttene mine, så det måtte blitt noe sånt som «Shut Up», «Drop me Out» eller «Oh my Christ», haha.

Det har vært et tøft år for nye skuespillere som skal ut i bransjen. Hvilket råd vil du gi til årets avgangselever?

Ikke sammenlign deg selv med andre. Følg din egen vei. Konsentrer deg om deg selv, og behandle andre slik du selv vil bli behandlet – det betyr mye i denne bransjen. Hold fokus på ditt eget... din tid kommer.

BESTILL BILLETTER TIL HAIRSPRAY I LONDON HER