ANMELDELSE: Chef, Soho Theatre ✭✭✭

Chef. Foto av Richard Davenport Chef

Soho Theatre

17. juni

3 stjerner

Sabrina Mahfouzs Chef ankommer London med et formidabelt rykte etter å ha vunnet Fringe First-prisen under fjorårets Edinburgh Festival. Nå spilles stykket på Soho Theatre som en sentral del av deres serie med monologbaserte forestillinger.

Stykket forteller den gripende historien om en kvinnes reise fra å være kjøkkensjef i det øverste sjiktet til å bli en innsatt som styrer et fengselskjøkken. Gjennom en sterk og kraftfull monolog rulles den sjokkerende livshistorien hennes opp, der hun avslører sannheten om sin voldelige far, sin feirede kulinariske karriere og hendelsesforløpet som førte henne bak lås og slå.

Tematisk sett er mat og kokkekunst den røde tråden gjennom hele produksjonen – det fungerer som en vei til forsoning etter en vanskelig ungdomstid, en flukt fra problemer i hjemmet, og som en støtte som holder henne oppe i fengselet. Kokken ser ikke bare på mat som brennstoff for kroppen, men som en lidenskap, et håndverk og selve livet.

Jade Anouka er fremragende i rollen som stykkets hovedperson; hennes smittende energi og glede når hun snakker entusiastisk om sine kulinariske kreasjoner lyser opp både scenen og salen. Å bære en enmannsforestilling er ingen enkel oppgave, og Anouka mestrer rollen godt ved å veksle sømløst mellom de mest emosjonelt ladede scenene. Likevel begynte dialektene hennes å svikte noe da hun kortvarig spilte bipersoner mot slutten.

Mahfouzs manus gjenspeiler hennes egen bakgrunn og lidenskaper; det er en lyrisk kvalitet over verket som befinner seg et sted mellom poesi og dagligtale. Hver side av manuset drypper av levende bilder og fargerik historiefortelling, og de få vitsene som finnes er velskrevet og godt levert. Selv om teksten lyder vakkert (og Anouka gjør en strålende jobb med å få hvert ord til å sitte), tar det noe av brodden fra den realistiske råskapen – spesielt siden kokken skal forestille en London-beboer med en tøff bakgrunn. Hvor mange innsatte i midten av 20-årene ville for eksempel brukt ord som «neglebånd» (cuticle)?!

Selv om Chef jevnt over er solid og underholdende, får stykket med sine knappe 45 minutter ikke helt det rommet det trenger for å utvikle seg til noe virkelig gripende. Det tar tid å få publikum til å bry seg ordentlig om en karakter, og tross Anoukas iherdige innsats, får stykket først ordentlig fart rett før det slutter, idet den omstendelige bakgrunnshistorien blir mer fokusert og spenningen stiger.

Kirsty Wards scenografi er enkel og effektiv – scenen er nesten tom bortsett fra en kjøkkenbenk, noen kjøkkenredskaper og en tavle. Tavlen brukes til å henge opp fristende oppskrifter som fungerer som de fortellermessige temaene for hvert kapittel. Anouka bruker scenerommet godt, og den intime settingen ga henne muligheten til å skape en sterk kontakt med publikum.

Hvis Chef var en matrett, ville det vært et utvalg av kanapeer før middagen – små, men perfekt anrettet. Til syvende og sist blir man likevel sittende og ønske seg litt mer…

Chef spilles på Soho Theatre frem til 4. juli 2015