Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

  • Siden 1999

    Siste nytt og anmeldelser du kan stole på

  • 26

    år

    det beste fra britisk teater

  • Offisielle billetter

  • Velg dine plasser

ANMELDELSE: Ear For Eye, Royal Court Theatre ✭✭✭✭

Publisert

Av

markludmon

Share

Mark Ludmon anmelder Debbie Tucker Greens nye stykke Ear For Eye ved Royal Court

Ensemblet i Ear For Eye. Foto: Stephen CumminskeyEar For Eye

Royal Court, London

Fire stjerner

Bestill billetter nå

Som en hvit, privilegert mann har jeg ingen erfaring med å leve i en verden der hudfargen min betyr at jeg løper en betydelig høyere risiko for å bli stoppet av politiet eller generelt behandlet som en kriminell. Ifølge de nyeste tallene er det tre ganger mer sannsynlig at svarte mennesker i Storbritannia blir arrestert enn hvite, og fire ganger mer sannsynlig at politiet bruker makt mot dem. Med de sjokkerende og stadig tilbakevendende hendelsene med politivold mot afroamerikanere i USA, som i noen tilfeller fører til at ubevæpnede menn blir skutt, har Debbie Tucker Green forsøkt å fange noe av denne urettferdigheten og raseriet i sitt nye stykke, Ear For Eye. Oppsetningen understreker at selv om det er gjort fremskritt, er det på langt nær nok.

Lashana Lynch og Demetri Goritsas i Ear For Eye. Foto: Stephen Cumminskey

Stykket varer i over to timer uten pause og er et insisterende, nådeløst protestrop. Forestillingen er delt i tre deler, hvor den midterste er den mest naturalistiske. Her møter vi en hvit mann og en svart kvinne som analyserer fordommene og antagelsene som gjøres om gjerningsmenn bak masseskytinger i USA, basert på hudfarge og bakgrunn. Det er briljant skrevet og mørkt humoristisk, og vi dras inn i den voksende frustrasjonen til kvinnen (spilt av Lashana Lynch) i møte med den arrogante og stadig avbrytende hvite psykologen (spilt av Demetri Goritsas).

Dette innledes av en lang første akt bestående av en serie scener preget av bevisst repetisjon. Disse viser erfaringene til svarte menn og kvinner på begge sider av Atlanterhavet – erfaringer som ofte er nesten identiske, fra møter med politiets maktbruk til deltagelse i demonstrasjoner. I en beksvart morsom scene forklarer en mor til sønnen sin at det for en svart person bokstavelig talt ikke finnes en eneste gest som ikke kan tolkes som fiendtlig av en politibetjent – noe som ble møtt med gjenkjennende lyder fra salen. Det er vanskelig å trekke frem enkeltprestasjoner fra det jevnt over fremragende ensemblet på 16 personer, så jeg må nevne alle: Hayden McLean, Sarah Quist, Angela Wynter, Michelle Greenidge, Nicholas Pinnock, Tosin Cole, Seroca Davis, Shaniqua Okwok, Faz Singhateh, Jamal Ajala, Anita Reynolds, George Eggay, Kayla Meikle og Eric Kofi Abrefa.

Angela Wynter, Hayden McLean, Anita Reynolds, Seroca Davis i Ear For Eye. Foto: Stephen Cumminskey

De to første delene utspiller seg i nåtiden, men settes inn i en historisk kontekst av en kortfilm som, i likhet med resten av stykket, er skrevet og regissert av Debbie Tucker Green. Filmen viser hvite amerikanere, inkludert barn, som leser opp Jim Crow-lovene som håndhevet rasesegregering i USA i det 20. århundre. Noen av disse var i kraft så sent som i 1956, og skilte hvite og svarte i alle deler av livet, fra sykehus og skoler til restauranter og kirkegårder. Men Storbritannia slipper ikke billig unna: filmen viser også hvite briter som leser opp slave-lovgivning (slave codes) fra det koloniale Jamaica som var i kraft frem til det 19. århundre. Disse lovene forbød svarte å eie eller handle, og ga langt mer brutale straffer enn de som gjaldt for hvite. Det minner oss om at rasisme var lovfestet i USA for så kort tid som 50 år siden, men også at det har gått mange flere år siden de jamaicanske slave-lovene – noe som antyder at tid ikke er noen unnskyldning.

Shaniqua Okwok, Seroca Davis og Kayla Meikle i Ear For Eye. Foto: Stephen Cumminskey

Scenografien av Merle Hensel er minimalistisk, med kløktig lyssetting av Christopher Shutt, men åpner med en slående glassboks som fanger det svarte ensemblet inne i en sky av hvit tåke. Dette er imidlertid ikke bare et proteststykke. Karakterene har kanskje ikke navn, men de drives av et behov for å hevde sin identitet, for å si "jeg var her". Under regi av Debbie Tucker Green selv er dette kraftfulle og utfordrende dramaet et akutt og utålmodig rop om endring.

Spilles frem til 24. november 2018.

BESTILL BILLETTER TIL EAR FOR EYE NÅ

 

Del dette:

Del dette:

Få det beste fra britisk teater rett i innboksen din

Vær først ute med de beste billettene, eksklusive tilbud og siste nytt fra West End.

Du kan melde deg av når som helst. Personvernerklæring

FØLG OSS