ANMELDELSE: Footloose, New Wimbledon Theatre ✭✭✭✭

Luke Baker (Ren) og ensemblet i Footloose. Foto: Matt Martin Footloose

New Wimbledon Theatre

3. mai 2016

4 stjerner

Bestill billetter nå

Footloose var kanskje den første store filmen for MTV-generasjonen. Den gjorde Kevin Bacon til internasjonal stjerne, og låtene fra filmen ble umiddelbare klassikere. I dag virker det nesten ufattelig at ingen så potensialet for en scenemusikal med en gang. Det vil si, ingen før Carole Schwartz (kona til Wicked-komponisten Stephen Schwartz) foreslo at det var et logisk steg og at den ville bli populær i skoleteatre.

Filmmanusforfatter Dean Pitchford slo seg sammen med Tom Snow og Walter Bobbie for å bringe Footloose til scenen. Resultatet er en slags jukebox-musikal krydret med tradisjonelle musikalelementer, som fungerer fordi så mye av originalmusikken har en dramatisk drivkraft.

Historien er basert på en sann hendelse; Pitchford kom over en artikkel i New York Times om en by i Midtvesten som hadde lagt ned forbud mot dansing. Ren og moren blir tvunget til å flytte til småbyen Bomont for å bo hos hans onkel. Der oppdager de at dans er strengt forbudt etter en bilulykke som krevde livet til fire tenåringer. Det er et klassisk drama om ungdom mot etablissementet – et tema som er tidløst, og som i Footlooses tilfelle var sterkt nok til å tåle en moderne nyinnspilling av filmen.

Ensemblet i Footloose. Foto: Matt Martin

Det som gjør denne oppsetningen av Footloose ekstra interessant, er at den følger trenden med «skuespiller-musiker»-modellen. Her spiller nesten alle skuespillerne hvert eneste instrument selv på scenen, samtidig som de opptrer. Det fungerer ikke alltid like godt; mens gutter med gitarer kan integreres naturlig, må man nesten synes litt synd på jentene som må håndtere både trompet, fløyte og tenorsaksofon midt i det hele.

Når det er sagt, består dette ensemblet av ekstremt talentfulle utøvere som får det til å fungere. Å se enkelte av dem mestre flere instrumenter er nesten like underholdende som selve dramaet.

I hjertet av denne produksjonen finner vi Luke Baker som Ren McCormack. Baker synger og danser med en enorm energi, og leverer ekte emosjonell tyngde i den avgjørende scenen med pastor Shaw. Han gir Ren den rette blandingen av frustrasjon, energi og lidenskap som utgjør kjernen i Footloose. Han klarer rett og slett ikke å stå stille.

Maureen Nolan (Vi Moore) i Footloose. Foto: Matt Martin

Den tidligere boyband-stjernen Lee Brennan gjør sin musikalklassiske debut som Willard. Ved å spille Willard litt mer klønete enn i tidligere versjoner av stykket, gir Brennan karakteren en fysikk og en sjarme som vant publikum fra første sekund.

Footloose er i bunn og grunn et generasjonsdrama som fungerer fordi det ikke bare har ungdommelig energi, men også har sympati for de voksne karakterene. I motsetning til i f.eks. Grease, blir de ikke skjøvet til side som stereotyper, men er komplette karakterer med egne synspunkter og en kompleksitet som er sentral for konflikten. Nigel Lister og Maureen Nolan spiller pastor Shaw Moore og kona Vi Moore. Deres forhold preges av tapet av sønnen, og konsekvensene dette har for forholdet til datteren Ariel (Hannah Moore). Nolan er superb som Vi. Dette er ingen prangende rolle, men en som krever stor emosjonell troverdighet, noe hun leverer i rikt monn. Låtene «Learning To Be Silent» og «Can You Find It In Your Heart» er virkelige høydepunkter.

Å få Shaw Moore til å synge må være en av de største utfordringene i enhver Footloose-oppsetning. Han er en mann splittet mellom sin gudstro og kjærligheten til kone og datter. Han tror oppriktig at han gjør det rette, men går seg vill på veien. Lister kommer virkelig til sin rett i andre akt, og den avgjørende scenen med Ren (Baker) hadde en nerve og intensitet som traff publikum.

Man innser virkelig det dramatiske potensialet i de originale poplåtene når man hører et nummer som «Somebody’s Eyes», perfekt fremført av Natasha Brown, Miracle Chance og Joanna Sawyer.

Matthew Tomlinson (Chuck) og ensemblet i Footloose. Foto: Matt Martin

Det er umulig å nevne alle prestasjonene på scenen, men Scott Haining og Matthew Tomlinson fortjener en spesiell takk. Haining virker som en mester på ethvert instrument han rører, i tillegg til å være en strålende danser – følg spesielt med på de vakre øyeblikkene med ham på cello i andre akt. Tomlinson spiller rollen som Chuck Cranston – Bomonts «bad boy». Det er en solid prestasjon, men det var umulig å ta øynene fra ham der han sømløst vekslet mellom å spille både tangenter og gitar underveis i forestillingen.

Denne oppsetningen av Footloose er preget av de økonomiske realitetene ved å sende store musikaler på turné. Regissør Racky Plews har i stor grad lykkes med sin skuespiller-musiker-vri. Det tar litt tid før brikkene faller på plass i første akt, men forestillingen finner raskt formen. Sara Perks' scenografi og Humphrey McDermotts lyssetting fungerer utmerket for å skape de mange ulike lokasjonene, og gir samtidig rom for at skuespillerne kan forbli på scenen for å spille instrumentene sine uten å forstyrre handlingen.

Hannah Price (Ariel) og Luke Baker (Ren) i Footloose. Foto: Matt Martin

Footloose har alltid vært et stykke som hviler på dansen, og i overgangen fra film til scene er det fremdeles selve drivkraften. I Bomont er dans forbudt, og som følge av dette er den dansen vi ser fra ungdommen tidlig i stykket preget av noe febrilsk og forbudt. Koreograf Matthew Cole har gitt stykket den nødvendige energien og lidenskapen. Med tanke på begrensningene enkelte instrumenter medfører, er dette ingen liten bragd.

Footloose har en smittende rytme som er umulig å motstå, mye takket være David Keech som sitter høyt hevet over scenen og binder det hele sammen musikalsk fra trommesettet. Å sy sammen en skuespiller-musiker-forestilling kan ikke være lett, men sammen med musikalsk ansvarlig Mark Crossland er den musikalske integriteten i Footloose godt ivaretatt.

Footloose fikk samtlige 1600 publikummere i New Wimbledon Theatre til å reise seg og danse av ren glede ved kampslutt i går! Ved siden av meg satt foreldre som hadde sett filmen som tenåringer, og som nå introduserte barna sine for Footloose. Det sier vel egentlig alt.

BESTILL BILLETTER TIL FOOTLOOSE PÅ TURNÉ NÅ