ANMELDELSE: Hamilton, Victoria Palace Theatre ✭✭✭✭✭

Douglas Mayo anmelder den sterkt omtalte musikalen Hamilton på Victoria Palace Theatre og konstaterer at all hypen er velfortjent.

Cleve September (Laurens), Jamael Westman (Hamilton), Jason Pennycooke (Lafayette), Tarin Callender (Mulligan) i Hamilton Som musikalelsker hender det jeg lurer på hvordan det må ha vært å sitte i salen da Hammerstein og Kern lanserte Show Boat, da Rodgers og Hammerstein åpnet Oklahoma!, og da Gillian Lynnes ikoniske Cats for første gang inntok scenen på New London. Jeg kan bare se for meg at det må ha føltes mye som det jeg opplevde da jeg hadde gleden av å se den mye omtalte nye musikalen Hamilton på Victoria Palace Theatre.

London-oppsetningen av Hamilton er den første utenfor USA, og alles øyne har vært rettet mot den for å se hvordan den ville slå an hos et ikke-amerikansk publikum. Forestillingen ble møtt med en respons man vanligvis bare ser når et av verdens største rockeband inntar scenen, fra et publikum som var mer mangfoldig i både bakgrunn og alder enn jeg noensinne har sett i teateret.

Jamael Westman som Alexander Hamilton med West End-ensemblet i Hamilton

Lin-Manuel Miranda har sikret seg et bemerkelsesverdig «hattrick» ved å skrive manus, tekster og musikk til en musikal som ikke bare er en av de mest intelligente teateropplevelsene jeg har hatt gleden av å oppleve, men som gjennom integreringen av rap og hip-hop i musikalformatet har lagt listen høyere og endret musikalsjangerens fremtid for alltid.

Hamilton forteller historien om Alexander Hamilton, en av USAs grunnlovsfedre, hvis liv ville ha vært perfekt som en moderne såpeopera – om det ikke var for det faktum at alt er sant. Han var en usedvanlig intelligent mann som var medforfatter av grunnloven, kjempet i uavhengighetskrigen, etablerte kystvakten og la grunnlaget for det amerikanske sentralbanksystemet. Han var også involvert i en av amerikansk politikks første sexskandaler og ble drept i en duell av den daværende visepresidenten Aaron Burr. Hvem påstår vel at musikaler har tynne historier!

Michael Jibson som Kong Georg i Hamilton West End London-ensemblet i Hamilton ledes av den utrolig karismatiske Jamael Westman i tittelrollen. Denne imponerende høye hovedrolleinnehaveren har, med bare to tidligere meritter på CV-en, raskt etablert seg som en av de store stjernene. Hans Hamilton er myndig, kompleks og fengslende. Som Aaron Burr leverer Giles Terera en transformativ og nyansert rolletolkning. Hans forvandling fra det ubesluttsomme til det avgjørende øyeblikket av selverkjennelse i The Room Where It Happens er eksepsjonell. Michael Jibsons tolv minutter på scenen som Kong Georg stjal nesten hele showet, og det var interessant å høre reaksjonen fra et britisk publikum på deres konges irritable og pompøse utbrudd.

Giles Terea som Aaron Burr med West End-ensemblet i Hamilton

Dette Hamilton-ensemblet byr på et overflødighetshorn av sterke prestasjoner. Jason Pennycookes Lafayette og Jefferson er blendende, Tarinn Callenders Mulligan er brautende og tøff, mens hans Madison er stiv og korrekt. Obioma Ugoalas Washington er majestetisk og intens – en fengslende prestasjon jeg ser frem til å se igjen. Cleve Septembers Philip Hamilton fikk de rundt meg til å strigråte i andre akt, mens Jack Butterworth og Leslie Garcia Bowman også fortjener ros for sine utmerkede tolkninger av henholdsvis Seabury og Lee.

Rachel Ann Go (Eliza), Rachel John (Angelica) og Christine Allado (Peggy) som The Schuyler Sisters i Hamilton West End

Rachelle Ann Go, Rachel John og Christine Allado som Schuyler-søstrene er ren magi. Som Eliza er Rachelle Ann Go strålende i rollen som Hamiltons kone. I andre akt tar rollen virkelig av, og den vil garantert få publikum til å finne frem lommetørklærne.

Andy Blankenbuehlers energiske og karismatiske koreografi holder det talentfulle ensemblet i Hamilton i konstant bevegelse over scenen på Victoria Palace. David Korins scenografi gjenspeiler følelsen av en nasjon under oppbygging: skipstau, tømmer og grunnmurer ligger åpent. Tenk deg hvordan de grå og skitne kulissene i Les Mis må ha sett ut da de først ble bygget, så får du et inntrykk.

Alex Lacamoires musikalske genialitet merkes tvers igjennom. Orkestreringen er levende, drivende og holder spenningen oppe, og det er fantastisk å høre ekte strykere i en West End-orkestergrav igjen. Richard Beadles band er fabelaktig, og full pott går til Nevin Steinberg – lyddesignet hans sørger for at HVERT eneste ord i denne fantastiske forestillingen høres med en klarhet som nå må bli den nye standarden i West End!

Thomas Kails genialitet i å sette dette episke musikalverket på scenen må aldri undervurderes, men til syvende og sist er det Lin-Manuel Miranda som har lykkes med å flette rap og hip-hop sømløst inn i den moderne amerikanske musikalformen – noe Stephen Sondheim startet for mange år siden da heksa i Into The Woods rappet om innholdet i hagen sin. Lin-Manuels Hamilton er intet mindre enn genialt. Det er intelligent, underholdende og tiltrekker seg et helt nytt publikum til musikkteater. Tro på hypen og bestill billetter – jeg kommer til å se denne mange ganger. Det er så mye å ta inn over seg, og jeg er sikker på at nye perler vil åpenbare seg ved neste besøk. Jeg er også overbevist om at når ensemblet har fått noen måneder til å bli helt varme i trøya, vil denne versjonen av Hamilton avsløre enda flere skatter, og jeg gleder meg stort.

BESTILL BILLETTER TIL HAMILTON