ANMELDELSE: I And The Village, Theatre 503, ✭✭✭✭

I And The Village. Foto: Natalie Mitchell I and the Village

Theatre503

12. juni 2015

4 stjerner

Anmeldelse av James Garden

Idet man går inn på Theatre503, blir man umiddelbart pirret auditivt av det intense bruset fra John Adams’ Shaker Songs for strykere – et samtidsstykke som både angriper og beroliger på samme tid. Det krever oppmerksomhet, men virker samtidig forlokkende.

Det samme kan sies om stykket og produksjonen I and the Village, som nå spilles ved dette sørvestlige senteret for ny dramatikk. Det er muligens det beste stykket ny dramatikk du vil se på en pub-teater i år. Skrevet av Silva Semerciyan, en amerikaner som nå er fast bosatt i Storbritannia, belyser hun et særegent amerikansk problem – psykiske lidelser og altfor lett tilgjengelige skytevåpen – med en presisjon man sjelden ser i nye verker. Teksten er innsiktsfull uten å bli for esoterisk.

I and the Village utspiller seg i to parallelle tidslinjer. Først en slags retrospektiv der et teaterkompani undersøker den fiktive Michigan-massakren for å sette opp et stykke basert på denne, «litt som The Laramie Project, bare bedre».

Parallelt følger vi Aimée, vårt offer/gjerningsperson, gjennom hendelsene som leder opp til det kritiske øyeblikket. I likhet med The Laramie Project har vi et lite ensemble av skuespillere – eller menighetsmedlemmer («Congregants») som stykket kaller dem – som spiller alle rollene. Aimée, mesterlig tolket av Chloe Harris, er den eneste karakteren som er til stede på scenen hele tiden. Hvert medlem av ensemblet spiller sin hovedrolle og veksler mellom andre karakterer med stor smidighet.

Aksentene i produksjonen sitter godt i det herlig merkelige kvasi-kanadiske landskapet man finner i de nord-sentrale delene av USA, og dialektpedagog Nic Redman fortjener ros for arbeidet sitt. Svært få oppsetninger av amerikanske stykker i London (eller til og med på bbc) treffer egentlig på aksentene – de ender ofte opp som en merkelig Brooklyn-variant fra Newsies, selv om stykket foregår i Boston eller LA – men denne produksjonen har i det store og hele truffet blink.

Jess Curtis' scenografi forsterker verket på en måte som ikke overskygger teksten, men snarere utfyller den fullstendig.

Hvis man skal komme med én kritikk mot selve produksjonen, uten å avsløre den spektakulære slutten, så skulle man ønske at klimakset var litt mindre preget av roping. Dette er et intimt lokale, og variasjon i intensitet i slike øyeblikk er nøkkelen for å oppnå maksimal effekt. Men dette er flisespikkere.

I and the Village byr på en spektakulær kveld i teateret.

Gå og se det, nå.

I And The Village spilles på Theatre 503 frem til 4. juli 2015