ANMELDELSE: Lovett + Todd, King's Head ✭✭

Daniel Collard og Louise Torres Ryan i Lovett + Todd. Foto: Another Soup Lovett + Todd

The King’s Head

16. juli 2015

2 stjerner

Sweeney Todd er en av mine absolutte favorittmusikaler; oppsetningen ved Tooting Arts Club som jeg så tidligere i år, står fremdeles som en av mine største teateropplevelser noensinne. Det var derfor med en blanding av forventning og bange anelser jeg ankom King’s Head for Another Soups «alternative blikk» på Sondheims klassiker.

Lovett + Todd forteller historien om den utspekulerte pai-bakeren bak den kannibalistiske planen, og viser en mindre kjent side av hovedpersonen. Forestillingen starter med morens død (Mrs Mrs Lovett?) og følger utviklingen av hennes mørke plan etter at hun møter en viss demonisk barberer. Så, kan Lovett + Todd være for Sweeney det Wicked er for Trollmannen fra Oz?

Kort fortalt: nei. Det er mye positivt å si om dette stykket – det er kreativt og til tider tankevekkende, og det forsøker virkelig å skape sin egen identitet. Likevel mangler det sjarmen og subtiliteten fra originalen, som fungerer så godt nettopp fordi så mye av det grufulle forblir usagt og antydet. Lovett + Todd går rett på sak, og resultatet blir noe repetitivt – de to tittelkarakterene må ha diskutert etikken og fordelene ved å drepe folk til paifyll minst et dusin ganger. Vitsene var stort sett plumpe og overtydelige, mindre et lurt nikk enn en rett høyre: «Hendene mine skjelver sånn at jeg kunne skåret strupen på noen» ... «Vel, det er ikke mitt problem (no meat off my bones)» – du skjønner tegninga.

Partituret av Jo Turner har gode partier, selv om det, bortsett fra et medrivende finalenummer, mangler en følelse av frykt og ubehag i stykkets mørkere partier. Sweeneys barbersalong ble introdusert med en barbershop-kvartett – et genialt grep og utvilsomt kveldens beste musikalske innslag. Dessverre var dette et sjeldent høydepunkt, da mange av tekstene i fellesnumrene forsvant. Ett stort nummer var visuelt sett fornøyelig, men en kombinasjon av dårlige lydnivåer og mye støy på scenen gjorde at det var nesten umulig å høre hva som ble sunget.

Det var flere sterke skuespillerprestasjoner; Louise Torres-Ryan var en karismatisk og rystende Mrs Lovett, og Daniel Collards Sweeney Todd var passelig splittet og nyansert fremstilt. De to hadde god kjemi, selv om det føles litt fremmed for Todd-karakteren å la seg manipulere så lett som i denne nytolkningen. Resten av ensemblet måtte kjempe med karakterer som var tynne som vasstrukne paibunner, men gjorde generelt en hederlig innsats; selv om Eddie Manns overtydelige diksjon som forteller føltes en smule kunstig og overdreven.

Det føltes unektelig som et ensemble av skuespillere snarere enn musikalske allroundere – det var en god del «surr» med tonene (spesielt de lyse tonene i de første sangene), og de fleste manglet det vokale trykket som kreves for å bære solopartiene. To av sangene ble dessuten introdusert med replikken «La oss ta en sang», noe som sjelden er et tegn på et sømløst partitur. Det var imidlertid fornøyelig å se flere av aktørene spille egne instrumenter, med både gitar, trommer og trekkspill på scenen.

Kveldens sterkeste kort var scenografien, som glimtvis viste stor kreativitet. Publikum ble møtt med vittig konversasjon fra skuespillerne i karakter idet de fant plassene sine, og flere uheldige tilskuere ble dratt opp på scenen for å delta i handlingen. Dette fungerte utmerket underholdningsmessig, selv om det ga meg flashbacks til et gjentakende mareritt der jeg blir tvunget ut på scenen i Les Mis uten å ha sett manuset...

Selv om Rhian Morris' sett var funksjonelt nok, ble det dessverre overskygget av noe som lignet en enorm haug med menneskelig avføring direkte i siktlinjen min bakerst på scenen. Jeg mistenker at dette var et nødvendig onde grunnet dagens tidligere forestilling av Noonday Demons (som visstnok inneholder et tårn av avføring), men hvor mange andre stykker lar deg oppleve det emosjonelle klimakset foran en stor dritthaug? Ikke The Mousetrap, det er i hvert fall sikkert...

Lovett + Todd er et tappert forsøk på å blåse nytt liv i historien om Sweeney Todd. Dessverre føles det som en tapt mulighet – god regi og kreativ scenografi kan ikke skjule de gapende hullene i plott og manus.

Lovett + Todd spilles på King's Head Theatre frem til 1. august 2015