ANMELDELSE: Raising Martha, Park Theatre ✭✭

Foto: Darren Bell Raising Martha

Park Theatre

17. januar 2017

2 stjerner

Bestill billetter

En familieeid froskefarm på den britiske landsbygda blir målet for lokale dyrevernsaktivister. De har gravd opp levningene til familiens for lengst avdøde overhode, Martha, i et forsøk på å tvinge farmen til å stenge eller bli solgt. Inspektør Clout blir hentet inn for å etterforske saken og holde handlingen i gang. Hvis du sitter i de noe ukomfortable setene på galleriet i Park Theatre, trenger du å bli fullstendig fengslet av det som skjer på scenen. Dessverre svinger David Spicers manus mellom genuint morsomme replikker – som kommer litt for sjelden til å holde komedien flytende – og en type barnslig tøys som ga meg flashbacks til enkelte studentoppsetninger jeg måtte se i løpet av min karriere som lærer. (Særlig de hallusinerte to meter høye froskene var et pinlig og lite morsomt virkemiddel.)

Stephen Boxer, Jeff Rawle og Julian Bleach. Foto: Darren Bell

I møte med et så tamt manus velger skuespillerne tappert å overspille, og roper ofte ut oppsummeringer av handlingen i tilfelle vi ikke skulle klare å følge den ensporede historien. Skal man være rettferdig, er samspillet mellom Tom Bennett og Joel Fry, i rollene som de udugelige aktivistene Marc og Jago, til tider komisk gull. Bennett er spesielt god som den virkelig inkompetente av de to, forelsket i Caro (en energisk og tøff Gwyneth Keyworth), som selvfølgelig har en affære med Jago. Scenene deres er stykkets desiderte høydepunkt, gnistrende av komikk, og de gjør nesten kvelden verdt turen.

Gwyneth Keyworth og Julian Bleach. Foto: Darren Bell

Dessverre snegler resten av stykket seg av gårde mens brødrene Gerry (Stephen Boxer), som slikker på padder for å bli høy, og Roger (Julian Bleach, som bruker sin karakteristiske dystre stemme uten at det blir utnyttet fullt ut), krangler om farmens fremtid. Jeff Rawle leverer en god prestasjon som Clout, men selv han virker forvirret over plottet. Det startet lovende med Rebecca Browers funksjonelle scenografi som viser Marc og Jago mens de graver opp liket, men stykket halter deretter mot sin uunngåelige og forutsigbare konklusjon. Med sine kommentarer om politistaten og sivile rettigheter, samt den sorte humoren rundt Marthas lik, er det mer enn et snev av Loots ånd over forestillingen. Men lyden du hører i denne oppsetningen er ikke froskekverking. Det er gjenferdet etter Joe Orton som sukker oppgitt over at hans anarkistiske komedier fremdeles ikke er blitt overgått femti år senere.

Spilles til 11. februar 2017

BESTILL BILLETTER TIL RAISING MARTHA