ANMELDELSE: Rumpelstiltskin, Queen Elizabeth Hall, Southbank Centre London ✭✭

Douglas Mayo anmelder Windmill Theatre Company og State Theatre Company South Australias oppsetning av Rumpelstiltskin, som nå spilles i Queen Elizabeth Hall ved Southbank Centre.

Paul Capsis som Rumpelstiltskin. Foto: The Other Richard Rumpelstiltskin

Queen Elizabeth Hall

19. desember 2018

2 stjerner

Bestill billetter

Det er alltid interessant å se hvilke alternativer til den klassiske britiske pantomimen som tilbys publikum i julehøytiden. Noen fantastiske plakater rundt omkring på Southbank i London gjorde at jeg gledet meg stort til å se denne australske versjonen av Rumleskaft.

Stykket er skrevet av Rosemary Myers (som også har regien) og Julianne O’Brien, men dette er ikke den Rumleskaft-historien jeg husker. Bortsett fra noen få øyeblikk her og der, ligner det lite på det tyske folkeeventyret som Brødrene Grimm gjorde verdenskjent.

I en programnote skriver forfatterne at forestillingen skal være rask, morsom og ukomplisert – dessverre feiler den på alle tre punkter. Det virker som om forfatterne leter etter sitt publikum; de treffer ikke helt hos de voksne, og bruker altfor mye tid på å hamre inn moralske poenger til barna. Samtidig prøver de å være hippe og kule med snakk om emneknagger og sosiale medier, noe som bommer fullstendig. Sangene er tamme, og hele forestillingen drar ut altfor lenge.

Ensemblet i Rumpelstiltskin. Foto: The Other Richard

Det skorter ikke på talent i dette ensemblet, anført av Paul Capsis i tittelrollen. Man tror virkelig på Capsis som et troll; hans fysikk og enorme vokale spennvidde er imponerende. Elena Carapetis og Alirio er engasjerende som henholdsvis kråka og rotta, mens Sheridan Harbridge som Harriet gjør sitt beste med en karakter som lider under svakt manus.

Den eneste karakteren som virkelig fungerer, er Mitchell Butel som baby Malcolm. Butels naturlige komiske talent stjeler andre akt, og hans rock-tenor er helt sensasjonell.

Forestillingens høydepunkt er de utrolige animasjonene til Chris Edser, som fungerer glimrende sammen med Jonathon Oxlades funksjonelle scenografi. Disse animasjonene setter stemningen for showet, men som nevnt klarer ikke innholdet å skape kontakt med publikum.

Det er synd at forestillingen har en slik distanse til publikum, for her lå alt til rette for noe stort. #ingetgullåfinneher

Spiller til 6. januar 2019

BILLETTER TIL RUMPELSTILTSKIN