ANMELDELSE: The Braille Legacy, Charing Cross Theatre ✭✭

Ensemblet i The Braille Legacy The Braille Legacy

Charing Cross Theatre

24. april 2017

2 stjerner

Bestill billetter nå

Charing Cross Theatre har markert seg sterkt i musikalverdenen i det siste med en rekke suksessrike oppsetninger. Dessverre har denne nye oversettelsen av et fransk verk sviktet totalt med en serie uopprettelige feilsteg.

I 1800-tallets Paris er befolkningen delt i to leire: de som ser på blinde som rene rariteter, og de som behandler dem nedlatende som skjøre små vesener som må beskyttes. Ved det kongelige instituttet for blind ungdom blir barna undervist ineffektivt ved hjelp av ark med opphøyde bokstaver. Lesingen blir dermed en langsom og strevsom oppgave, og skriving er nærmest umulig. For unge Louis Braille er dette uakseptabelt, og han er fast bestemt på å skape en endring. Hans system med prikker ble det verdenskjente skriftsystemet vi kjenner som blindeskrift, og som fortsatt brukes i dag. Og det er egentlig det hele, bortsett fra litt motstand fra myndighetene som blir omstøtt etter Brailles død. Det er alt som faktisk skjer i The Braille Legacy.

Forestillingen til Sébastien Lancrenon (manus og tekst) og Jean-Baptiste Saudrey (musikk) fungerer sannsynligvis bedre på originalspråket fransk. Her er den beheftet med en skuffende enkel oversettelse av Ranjit Bolt. Å jobbe med et eksisterende partitur betyr at Bolt er låst i sin oversettelse, men det er ingen unnskyldning for de klossete og forutsigbare rimene som preger hver sang, eller klisjeene som gjennomsyrer dialogen. Det finnes ingen minneverdige melodier som publikum vil nynne på vei ut, og i flere partier forsøker Saudrey å legge lag på lag med harmonier, noe som ender opp som en kaotisk vegg av støy. Åpningsnummeret inneholder mye informasjon, men for mye av teksten forsvinner i lyden fra det overampede bandet.

Skuespillerne i The Braille Legacy

Forsøkene på å fremstille Brailles historie som «utrolig» faller også flatt. Det finnes en kjerne av en interessant historie her, og Brailles innsats er selvfølgelig prisverdig, men med et totalt fravær av vendepunkter, overraskelser eller skandaler, blir det neppe dramatisk teater. Det viser seg at prikksystemet ikke en gang var Brailles egen idé – kaptein Barbier donerer et militært kodesystem som tenåringen Louis bearbeider og forenkler. En bihandling der barn fra instituttet begynner å forsvinne for å ende opp som medisinske forsøkskaniner er langt mer fengslende, men i likhet med den ensidige antagonisten, læreren Monsieur Dufau, føles det som om dette er kastet inn som en ettertanke, eller i verste fall – utfylling.

Tim Shortalls scenografi er et annet merkelig element i oppsetningen. En roterende hvit struktur som ved første øyekast minner mer om en sørstatsgård i Amerika enn en bygning i Paris. Ensemblet løper stadig fra den ene siden til den andre uten åpenbar grunn, og skuespillerne som spiller de blinde barna bærer tynne svarte bind for øynene som tas av og på gjennom hele forestillingen uten noe tydelig mønster.

Sterke skuespillerprestasjoner bidrar til å redde noe av æren. I sin profesjonelle debut gjør Jack Wolfe Louis til en sjarmerende helt med en sterk og vakker stemme. Jérôme Pradon, i rollen som den fremsynte Dr. Pignier, er et annet høydepunkt i sitt forsøk på å tilføre alvor til handlingen. I «Liberté, Égalité, Fraternité», en lidenskapelig bønn til Paris-forsamlingen og et av kveldens få fungerende numre, er han helt magnetisk. Kate Milner-Evans stjeler hver scene hun er med i som den selvhøytidelige Madame Barbier, og Ceili O’Connor fanger publikums oppmerksomhet som den vennlige Madame Demézière.

Barnekoret opptrer i to alternative lag, og denne kvelden var det «Coupvray»-gruppen som stod på scenen. Deres prestasjoner er gjennomgående imponerende, men en spesiell takk må gå til den modige Tallulah Byrne, som virker helt hjemme foran publikum i rollen som lille Catherine.

Men selv om skuespillerne er minneverdige, er selve forestillingen forglemmelig. Dårlig oversettelse, utydelige konsepter og et lite dramatisk kildemateriale sørger for en nedslående og tidvis ukomfortabel teateropplevelse.

BESTILL BILLETTER TIL THE BRAILLE LEGACY HER

Foto: Scott Rylander