ANMELDELSE: The Collector, The Vaults Waterloo ✭✭✭

Daniel Portman og Lily Loveless. Foto: Scott Rylander The Collector

The Vaults, Waterloo

4. august 2016

3 stjerner

BESTILL NÅ Når det gjelder spillested, kunne ikke det kreative teamet bak The Collector ha valgt en mer perfekt setting enn The Vaults for et stykke lagt til en kidnappers kjeller. De betongkledde tunnelene under stasjonen minner om en gammeldags bunker, og de jevnlige togene som dundrer illevarslende over hodet forsterker bare den klaustrofobiske stemningen i dette dypt urovekkende stykket. The Collector er basert på John Fowles’ roman fra 1963 og forteller historien om den forstyrrede enstøingen Frederick Clegg, som blir besatt av kunststudenten Miranda Grey. Fast bestemt på å få henne til å elske ham, kidnapper han Miranda og låser henne inne i kjelleren på et avsidesliggende lite småbruk han har kjøpt for en nylig pengegevinst. Vel på plass er imidlertid ikke Miranda særlig hengiven overfor Frederick, og han innser snart at denne drømmejenta ikke helt lever opp til hans idealiserte bilde av henne.

Daniel Portman og Lily Loveless. Foto: Scott Rylander Etter noen vaklende åpningsminutter kommer Daniel Portman (Game of Thrones) virkelig i siget som den besatte Frederick. Han leverer en uforutsigbar prestasjon som gir publikum historien bit for bit, helt til omfanget av Fredericks mentale tilstand blir rystende klart. Lily Loveless (Naomi i Skins) er perfekt castet som Miranda, middelklasse-kunststudenten som prøver å være bohem. Loveless fanger mesterlig de usympatiske sidene ved Mirandas personlighet, hennes skarpe intelligens og de desperate overlevelsesstrategiene hennes, og lykkes med å løfte karakteren utover klisjeene.

Daniel Portman og Lily Loveless. Foto: Scott Rylander

Scenografien er enkel, men fungerer godt for både historien og lokalet. Plastfolie drapert rundt scenen gir assosiasjoner til et åsted, og dette er vakkert lyssatt i de rette øyeblikkene. Metallhyller fulle av forsyninger og stablede møbler langs kantene understreker bunker-følelsen og grundigheten i Fredericks planer, men det er også noen unødvendige musikalske mellomspill som bryter den sårt trengte spenningen.

Dessverre lar ikke alt i Fowles' originalroman seg overføre like godt til scenen, og Mark Healys manus fremprovoserer ofte latter på upassende steder. Tempoet er et problem i begge akter, og den siste scenen, som skal belyse Fredericks skremmende besluttsomhet rundt en ny kidnapping, drar for mye ut i tid. Store deler av teksten leveres direkte til publikum, noe som kan virke litt klumsete, men replikkvekslingene mellom de to karakterene er utmerkede og tydeliggjør det absurde i situasjonen de har havnet i. Selv om Healy akkurat har klart å bevare romanens urovekkende kjerne, har han gjort det ved å ignorere det doble fortellerperspektivet og fokusere mest på Fredericks side – til tross for karakterens innledende påstand om at «det er to sider av hver sak». Det kan så være, men vi får bare et kort glimt inn i Mirandas verden, og da i form av lite avslørende partier om hennes egen selvtvil.

Til tross for enkelte svakheter er dette en veldesignet og glimrende spilt produksjon som er verdt turen alene på grunn av det atmosfæriske lokalet. En interessant adaptasjon; selv om The Collector ikke helt fanger publikum i fellen, sørger den definitivt for at de blir urolige. The Collector spilles til 28. august.

BESTILL BILLETTER TIL THE COLLECTOR PÅ THE VAULTS HER