ANMELDELSE: The Universal Machine, New Diorama Theatre ✭✭✭

The Universal Machine

New Diorama Theatre

24. april 2013

3 stjerner

Livet og bragdene til den britiske matematikeren Alan Turing virker kanskje som et uvanlig utgangspunkt for en ny musikal, men en ambisiøs ny produksjon ved Londons New Diorama Theatre har forsøkt å belyse Turing gjennom en musikalsk biografi.

Forestillingen er episodisk lagt opp, og vi møter Turing som en forknytt og nervøs gutt som vokser opp til å bli en klok, men sosialt klønete mann, uten forståelse for sosiale koder eller tanke for hvordan verden oppfatter ham. Drevet frem av en dominerende og tilsynelatende selvopptatt mor, blomstrer han kun i selskap med Christopher Morcom, en eldre skolekamerat som Turing blir dypt betatt av.

Richard Delaney er slående i den komplekse rollen som Turing, og fanger hans vesen både fysisk og i lavmælte partier med sang. Komponistene har valgt å la musikken utspille seg rundt Turing for å understreke hans isolasjon, noe som virker svært sterkt. Judith Paris er en drivkraft i forestillingen som Turings mor, Sarah. Hennes irettesettelser av Turing som barn og voksen er knusende, og karakteren har fått noen av stykkets mest gripende og kraftfulle musikalske øyeblikk.

Støttet av et hardtarbeidende ensemble, med spesielt gode prestasjoner fra Celia Colby og Michael Faulkner, kan forestillingen til tider føles litt overlesset, der bevegelsene virker smule unaturlige og mangler flyt. Veldesignede projeksjoner lyser opp scenerommet underveis og fyller scenen med grafiske fremstillinger av både Enigma-maskinen og Turing-Welchman-bomben.

De som forventer en musikal i tradisjonell forstand, vil kanskje bli skuffet. Selv om brorparten av musikken og tekstene i The Universal Machine driver handlingen fremover, finnes det ingen store hit-låter – snarere et tekstlig varlig portrett av en plaget mann, som fremstår troverdig uten å falle i klisjéfellen. Når det er sagt, gjenstår det fremdeles en del arbeid med å finpuste sangtekstene, som ofte er repetitive, samt å gi mer dybde til noen av bikarakterene som har et uutnyttet potensial. Forestillingen når aldri helt de dramatiske høydepunktene man forventer, gitt den dramatiske krigshistorien som utgjør bakteppet for Turings voksne liv.

Likevel er dette et bevegende teaterstykke som absolutt er verdt å få med seg. Det blir interessant å følge forestillingens videre liv for å se hvordan forfatterne utvikler materialet videre.

Foto: Richard Davenport