Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

  • Siden 1999

    Siste nytt og anmeldelser du kan stole på

  • 26

    år

    det beste fra britisk teater

  • Offisielle billetter

  • Velg dine plasser

ANMELDELSE: The View Upstairs, Soho Theatre ✭✭✭✭✭

Publisert

Av

pauldavies

Share

Paul T Davies anmelder The View Upstairs, som nå spilles på Soho Theatre i London.

Ensemblet i The View Upstairs. Foto: Darren Bell The View Upstairs.

Soho Theatre, London

25. juli 2019

5 stjerner

Bestill billetter nå Den 24. juni 1973 ble Upstairs Lounge, en homobar i French Quarter i New Orleans, utsatt for et mordbrannangrep. Trettito mennesker mistet livet. Frem til skytingen på nattklubben Pulse i Orlando i 2016, der 49 mennesker ble drept, var angrepet på Upstairs Lounge det dødeligste rettet mot LHBTQ+-miljøet i USAs historie. Hendelsen ble i stor grad oversett av mediene og er fremdeles uoppklart. Jeg var ikke klar over det før det ble nevnt i Martin Shermans stykke Gently Down the Stream, som jeg så på Park Theatre tidligere i år. I en sjelden og vakker teatralsk krysspollinering er Max Vernons enestående musikal satt opp i hjertet av Soho for å hylle og gi stemme til de som mistet livet.

Dette er ikke bare en musikal; det er en aktivisthandling i det Wes, en moderne influenser, er i ferd med å kjøpe lokalene for å gjøre dem om til en butikk. Gjennom teatrets magi (og hvis du ikke kan tro på usannsynlige hendelser som fører til en musikal om homofobi i to tidsepoker, hvorfor i alle dager sitter du i salen?), reiser han tilbake i tid til 1973, rett før angrepet. Han finner samfunnet som eksisterte der, innelåst i et trygt rom, men likevel sårbart for angrep fra både loven og andre borgere. Soho Theatre Upstairs er et perfekt spillested, og Lee Newbys eminente scenografi tar oss med tilbake til New Orleans – og på årets varmeste dag var atmosfæren helt perfekt!

Tyrone Huntley (Wes) og Andy Mientus (Patrick) i The View Upstairs. Foto: Darren Bell

Og for et ensemble! Fra den første tonen i hymnen Some Kind of Paradise, holdt de meg fast i sitt LHBTQ-hjerte helt til siste takt. Hver karakter er veltegnet og tydelig definert. Tyrone Huntley er strålende som Wes – hardtslående og med penger som eneste suksesskriterium, helt til han gradvis begynner å forstå verdien av fellesskap og historie. En nesten ugjenkjennelig John Partridge er enestående som Buddy, pianisten og den falmende stjernen som er både bitter og dypt ulykkelig; disse karakterene er feilbarlige, her finnes ingen engler. Carly Mercedes Dyer, som var så god i Ain’t Misbehaving tidligere i år, er like god her som den rappkjeftede, sarkastiske og hylende morsomme Henri, barens eier og samfunnets matriark. Garry Lee er både muskuløs og feminin som dragdronningen Freddy, støttet av sin vakre mor Inez, spilt av en opplagt Victoria Hamilton-Barritt. Hjertet i forestillingen er Andy Mientus’ Patrick, sårbar og øm i sin forelskelse i Wes, og Joseph Prouse som fredsstifteren Richard, som bringer troen inn i klubben. Vokalt er de medvirkende i særklasse, og særlig Cedric Neal som Willie tok pusten fra meg med sin sang. Likevel var det Declan Bennetts fengslende tolkning av den hjemløse og selvforaktende hustleren Dale som gjorde sterkest inntrykk – mannen som antas å ha stiftet brannen (han tok sitt eget liv ett år etter angrepet). Det er ubehagelig og konfronterer oss med våre egne holdninger og homofobi. Brannen og dens dystre realitet behandles med respekt og verdighet.

Declan Bennett som Dale. Foto: Darren Bell

Temaet er tungt, men det er mange lyspunkter i både manus og tekster, og kontrasten mellom da og nå er nydelig belyst. Mens Wes minner oss om fremskrittene som er gjort, er Vernon tydelig på at internalisert homofobi og selvforakt fremdeles er sterkt til stede, og at dette er like skadelig som trusler fra verden «utenfor». Skeive menn på min alder hadde alle en Upstairs Lounge – en klubb vi dro til for å finne likesinnede, et fristed, men som vi samtidig fornektet og sa vi «aldri ville bli sett levende i». Heldigvis døde vi ikke i dem, og dette stykket hedrer ikke bare LHBTQ+-personer fra fortiden, men også fra nåtiden og fremtiden. Forestillingen ble møtt med jubelrop fra salen, og enten du er LHBTQ+ eller en støttespiller, bør du få med deg denne originale, rørerende og sterke musikalen. I en tid der en tredjedel av statsministerens nye kabinett har stemt mot lovforslag som skal forbedre livene til LHBTQ+-personer, er dette en LIVSVIKTIG forestilling.

BESTILL BILLETTER TIL THE VIEW UPSTAIRS HER

Del dette:

Del dette:

Få det beste fra britisk teater rett i innboksen din

Vær først ute med de beste billettene, eksklusive tilbud og siste nytt fra West End.

Du kan melde deg av når som helst. Personvernerklæring

FØLG OSS