ANMELDELSE: Tom Molineaux, Brockley Jack Theatre ✭✭✭

Tom Molineaux Brockley Jack Studio 25. mai 2017

3 stjerner

BESTILL BILLETTER

Det er alltid en glede u00e5 besu00f8ke dette driftige og innbydende fringe-teatret, som ligger harmonisk til i den historiske puben med samme navn u2013 oppkalt etter en av Su00f8r-Londons mest beryktede landevegsru00f8vere. Her kan man nyte godt av deres romslige serveringstilbud, med rikelig med sitteplasser bu00e5de inne og ute i en av to trivelige u00f8lhager (en for ru00f8ykere, en ru00f8ykfri). Jeg benyttet anledningen til u00e5 nyte en saftig rumpsteak med al dente sesongens gru00f8nnsaker og smu00f8rstekte nypoteter, skylt ned med en pint av deres smakfulle 'Brockley Jack Ale', alt til under u00a314. Etterpu00e5 kan man trekke seg tilbake til sofaene i loungen for en god kopp kaffe, fu00f8r man gu00e5r inn i teatersalen pu00e5 baksiden. Og hvilket lokale kunne passet bedre for denne egenproduksjonen, som nu00e5 turnerer smu00e5 teatre i omru00e5det (og ett nu00e6r Blackburn), og som tar for seg livet og karrieren til en av Storbritannias fu00f8rste svarte sportsstjerner u2013 den formidable tungvektsbokseren i tittelen?

Tom Molineaux var en kraft man mu00e5tte regne med. Han var afroamerikaner, i likhet med Bill Richmond fu00f8r ham, og etter u00e5 ha kju00f8pt seg fri fra slaveriet su00e5 han stu00f8rre muligheter i England enn i hjemlandet USA. Han satte kursen mot London og nu00f8t u2013 i motsetning til Richmond u2013 en lynrask og kortvarig karriere, fu00f8r et bratt fall ned i alkoholisme fu00f8rte til at han du00f8de fattig og hjemlu00f8s i en irsk garnison i en alder av bare 34 u00e5r. Det er lett u00e5 se fascinasjonen for en slik karakter. Heldigvis ble mye av historien hans grundig dokumentert av den irske sportsjournalisten Pierce Egan, hvis lidenskap for den brutale sporten bare knuckle-boksing resulterte i et fjell av kildemateriale. Fra dette har Tom Green, med-kunstnerisk leder ved Brockley Jack, hentet ut nok stoff til et 80-minutters stykke for to skuespillere u2013 skribenten og objektet for hans fascinasjon.

Su00e5 langt, su00e5 bra. Videre har felles kunstnerisk leder Kate Bannister tatt hu00e5nd om regien og skapt en enkel, men fleksibel iscenesettelse, med en atmosfu00e6risk scenografi av Francis Alston u2013 selv om Bannister kanskje kunne ha utnyttet det hele enda mer ekspressivt. Lyset er ved William Ingham, lyden ved Jack Barton, kostymene er tidsriktige og elegante ved Martin Robinson og u2013 kanskje tu00f8ffest av alt u2013 den svu00e6rt overbevisende kampkoreografien er signert RC Annie. At de har lykkes med u00e5 fu00e5 med seg den muskulu00f8se Nathan Medina i hovedrollen gir rollen en enorm troverdighet, og Brendan Ou2019Rourke skaper en forfriskende kontrast som den noe mer spebygde reporteren. Produksjonen har ogsu00e5 lykkes med u00e5 engasjere lokalsamfunnet, inkludert flere bokseklubber, noe som utvilsomt har bidratt til finansiering fra flere tunge instanser. Som et 'prosjekt' er det med andre ord beundringsverdig.

De reelle utfordringene er imidlertid mindre praktiske og mer estetiske. Nu00e5r man skal skildre en boksers liv, er det vanskelig u00e5 ikke gu00e5 i fellen med u00e5 skrive det som i bunn og grunn kan oppsummeres som: 'Og su00e5 sloss jeg mot...'. Til tross for iherdig innsats fra skuespillere og det kreative teamet, klarer ikke manuset helt u00e5 unngu00e5 tendensen til u00e5 bli en slags minnebok over hu00f8ydepunkter fra Molineauxu2019 sportskarriere. Selv om vi fu00e5r se noen fine og interessante videoklipp (takket vu00e6re Timothy Stubbs-Hughes), som hinter om en dypere utforsking av de brutale sannhetene bak denne formen for kampsport, vu00e5kner Greens manus bare til liv pu00e5 samme mu00e5te glimtvis. Til tross for at vi hu00f8rer paret prate nesten uavbrutt, fu00f8les de like uutgrunnelige og mystiske mot slutten som ved starten. En mer alvorlig svakhet er kanskje beslutningen om u00e5 ha Egan som karakter. Det er ikke spesielt dramatisk engasjerende u00e5 hu00f8re en sportsjournalist lese hu00f8yt fra egne publikasjoner. Kanskje en mer teatralsk lu00f8sning hadde vu00e6rt u00e5 plassere Richmond og Molineaux i Richmonds treningsstudio (hvor blant andre Lord Byron vanket). Hvem vet. Slik det stu00e5r nu00e5, fu00f8les det mer som et foredrag med illustrasjoner enn som et skuespill. Heldigvis er karene som holder foredraget fantastiske u00e5 se pu00e5.

Spiller til 3. juni

BESTILL BILLETTER TIL TOM MOLINEAUX