ANMELDELSE: Bang Bang, Mercury Theatre ✭✭

Bang Bang

Mercury Theatre, Colchester.

4. mars 2017

2 stjerner

Bestill nå

Det er ingen tvil om at Mercury Theatre sikret seg et skikkelig scoop for sin første egeproduserte forestilling i 2017, ved å få John Cleeses adapsjon av Feydeaus farse Monsieur Chasse på plakaten. Cleese har også vært svært aktiv med å promotere og støtte stykket, noe som har bidratt til å løfte profilen til dette kjære regionsentret ytterligere. Likevel kan hans involvering også ha vært en bjørnetjeneste; forventningene ble skrudd skyhøyt for det som til syvende og sist er et svakt eksempel på farsesjangeren.

Handlingen dreier seg som vanlig om utenomekteskapelige eskapader som oppstår når en ektemann drar på jakt (etter bytte av det kvinnelige slaget), og forviklingene som oppstår når de involverte partene møtes i samme leilighet i Paris. Det er mye å beundre ved produksjonen, spesielt David Shields utmerkede scenografi – en nydelig gjenskaping av tidsepoken med en herlig avduking under scenebyttet mellom første og andre akt. Faktisk fortjener hele staben skryt for en stram og effektiv produksjon. Skuespillerne jobber knallhardt for å få stykket til å fungere. Richard Earl er strålende som Dr. Moricet; hans desperate jakt på et ligg øker i takt med handlingen, og forsøkene på å dekke sporene sine er perfekt timet. Han er en utpreget Basil Fawlty-karakter, mens Caroline Langrishes Leontine minner om Sybil. Sammen med Oliver Cotton, som spiller den forvirrede Duchotel svært godt, fungerer sentrioen bra. Peter Bourke leverer en herlig prestasjon som Cassagne, og henvendelsene direkte til publikum fungerer godt – jo grovere de var, desto større var latteren. Kanskje dette var et aspekt som burde vært utviklet mer. Best av alle er Jess Murphy som tjenestepiken Babette, som treffsikkert deler kommentarer med salen og spiller vakkert fiolin i det inspirerte scenebyttet.

Og nettopp der ligger problemet. Når et scenebytte er et av showets høydepunkter, har manuset utfordringer. Da jeg gikk inn i teateret var det fortsatt 2017, men jeg ble sendt på en tidsreise tilbake til den type farse som dominerte scenene frem til 1970-tallet. Her er det endeløse mengder eksposisjon. Det er en tid der en mann som ved et uhell kysser en annen mann er den ultimate trusselen mot maskuliniteten. En tid preget av kvinneforakt, både i generelle holdninger og spesifikt når grevinnen avslører at hun hadde en affære med en løvetemmer fordi hun, etter å ha sett hvordan han slo løvene sine, var spent på å se hvordan han slo kvinner. Seriøst? I 2017? Det hjelper heller ikke at den nåværende West End-suksessen The Play That Goes Wrong besøkte samme teater for bare noen uker siden, noe som ytterligere understreker hvor arkaisk denne typen farse føles.

Spilles frem til 11. mars 2017

Foto: Robert Day

BESTILL BILLETTER TIL BANG BANG