ANMELDELSE: Cabaret the musical på Kit Kat Club (tidligere Playhouse Theatre) ✭✭✭✭✭

Douglas Mayo tok turen for å besøke Londons hotteste billett når Rebecca Frecknall og hennes utrolige kreative team og ensemble ved Kit Kat Club forvandler det som kunne ha vært en helt grei nyoppsetning av Kander og Ebbs klassiker til noe helt sensasjonelt.

Eddie Redmayne (Emcee) og Jessie Buckley (Sally Bowles). Foto: Marc Brenner Cabaret - musikalen

Kit Kat Club (Playhouse Theatre)

5 stjerner

BESTILL BILLETTER

Nylige produksjoner ved Playhouse Theatre har lekt seg med å formatere om lokalet. Fiddler on the Roof og The Jungle bare dyppet tærne sammenlignet med det besøkende på Kit Kat Club vil oppleve i denne banebrytende oppsetningen av Cabaret.

WHAT GOOD IS SITTING ALL ALONE IN YOUR ROOM?

Som mange andre lidenskapelige teatergjengere slet jeg med å gå på forestillinger etter gjenåpningen på grunn av paranoia og innsikten om at sikkerhetstiltakene enkelte spillesteder satte i verk, var nettopp det – et spill for galleriet. Det er en glede å kunne rapportere at det ikke var tilfelle her.

Eksteriøret på Kit Kat Club

Fordi publikum og skuespillere i dette stykket befinner seg svært tett på hverandre, annonserte produsentene for flere uker siden – i forkant av alle andre – at munnbind ville være påbudt, det samme med fremvisning av negativ hurtigtest tatt innen 24 timer før forestilling. Det var utrolig betryggende å få sjekket testen og se så mange i publikum respektere anmodningen. Det tilbys mat og drikke gjennom bordservering her, men jeg må si at dette var det mest veloppdragne og respektfulle teaterpublikummet jeg har møtt på flere måneder.

COME TASTE THE WINE

Tom Scutt og teamet hans har forvandlet innsiden av The Playhouse til en Tardis-lignende verden av mørke kroker, dunkelt belyste korridorer og et hovedscene-område som er rett og slett pustberøvende. Jeg måtte minne meg selv på at dette var London; atmosfæren er så sterk at du raskt overgir deg helt til selve forestillingen. De har installert bord og små drikkestativ selv om man sitter i vanlige teaterstoler, og et svært elegant serveringspersonale som minner om en svunnen tid er på pletten for å skaffe deg hva enn du måtte ønske (innen matveien altså, men man vet jo aldri).

Elliott Levey (Herr Schultz) og Stewart Clarke (Ernst Ludwig). Foto: Marc Brenner COME HEAR THE BAND

Musikalsk leder Jennifer Whyte og hennes lystige gjeng med fantastiske musikere er plassert godt synlig, sammen med omvandrende musikere som injiserer et nærvær og liv i Kander og Ebbs partitur som andre produksjoner ærlig talt bare kan drømme om. Glem Lizas Cabaret, denne oppsetningen er så musikalsk teksturert at du vil føle livskraften pumpe gjennom deg det ene øyeblikket, mens den får hårene til å reise seg og gir deg gåsehud på steder du ikke visste fantes det neste. Så herlig å kunne se disse kunstnerne utenfor den tradisjonelle orkestergraven, der de har det så gøy med å spille denne musikken.

Liza Sadovy som Fräulein Schneider. Foto: Marc Brenner COME BLOW A HORN

I overført betydning her. Ledet an av Eddie Redmayne som Emcee og Jessie Buckley som Sally Bowles, som leverer prestasjoner du skal lete lenge etter maken til hvor som helst i verden. Redmaynes Emcee er forvridd, kantete og splittet, nesten som sett i et knust speil – abstrakt. Buckleys Sally skjuler frykten under et tøft ytre. Hvis hun bare ikke anerkjenner stormen som brygger, har hun overbevist seg selv om at alt vil gå bra. Mellom disse to får du et sjeldent innblikk i hvordan selv klassikere kan overraske. Men ikke la deg bergta helt av disse to talentene; under den prangende overflaten ligger nydelige, intrikate prestasjoner fra Omari Douglas som Clifford, Anna-Jane Casey som Fräulein Kost, og en mangefasettert nazist – smilende og vennlig det ene øyeblikket, men med et ubehagelig bitt, takket være Stewart Clarke.

Omari Douglas som Cliff Bradshaw. Foto: Marc Brenner

Liza Sadovys Fräulein Schneider og Elliott Leveys Herr Schultz er karakterer tegnet så vakkert av disse to skuespillerne at man oppdaget en helt ny skjønnhet i en sang som involverer en ananas og en papirpose. Du tror kanskje du kjenner Cabaret, men bare dette øyeblikket i forestillingen vil få deg til å se den med nye øyne. Vi vet begge at "det går nok over"-mentaliteten fra den perioden ikke skulle holde stikk, men tvert imot bidro til en ufattelig redsel som rammet millioner. Ringvirkningene i dagens klima er tydelige.

I Frecknalls Kit Kat Club finner vi de vanlige Cabaret-jentene som Redmaynes Emcee forteller oss er "Bootiful" – jeg vil heller si forføreriske og freidige – og diverse løsslupne karakterer, for det meste spilt av Matthew Gent som spretter gjennom noen avgjort upassende og tvilsomme møter med publikum. Med dette ensemblet virker det som om klubbens policy er at "har det puls, skal det nedlegges", men publikum ser ikke ut til å ha noe imot det.

Julia Chengs koreografi er en uavbrutt visuell kakofoni som oser av Kit Kat Clubs lurvete sjarme, mens lysdesignet fra Isabella Byrd og lyden til Nick Lidster er plettfritt. Det er en sjelden gave å se noe så spesielt som denne oppsetningen av Cabaret, og å presentere den akkurat nå er noe jeg er svært takknemlig overfor dette utrolige ensemblet for. Takk!

Life is a cabaret, Come to the cabaret!

BESTILL BILLETTER TIL CABARET NÅ Mer informasjon om Cabaret