ANMELDELSE: Don't Look Away, Pleasance Theatre ✭✭✭✭

Mark Reed anmelder NOVAE Theatres oppsetning av Grace Chapmans stykke Don't Look Away, som nå spilles på Pleasance Theatre i London.

Foto: Ryan Cowan Don't Look Away

Pleasance Theatre, London

4 stjerner

Bestill billetter

I et land med sterke meninger om innvandring, preget av et opphetet medie bilde som sår frykt og mistillit, kommer Don’t Look Away som en brennaktuell ny produksjon. Forestillingen tar sikte på å dissekere disse holdningene og vår kollektive respons på den internasjonale flyktningkrisen.

Stykket starter i 2015 på et lokalt samfunnshus. Cath, en vasker, holder på å avslutte skiftet sitt når en ung syrisk mann ved navn Adnan kommer inn, dekket av mel og i desperat behov for hjelp. Cath går motvillig med på å la den unge mannen bli – en avgjørelse som vil forandre livet hennes for alltid. Dette er kjernen i dette spennende dramaet, skrevet av Grace Chapman og produsert av NOVAE theatre, som utspiller seg over 90 minutter på The Pleasance Theatre i Islington.

Oppsetningen har en minimalistisk scenografi bestående av en kjøkkeninnredning med skap, et lite bord og to stoler. Bak scenen er det en treramme med gasbind, som antyder en moderne vinduskarm. Dette brukes sparsomt som et effektivt teatralsk virkemiddel når det lyssettes bakfra, slik at skuespillerne belyses mens de stirrer gjennom duken mot publikum.

Foto: Ryan Cowan

I sentrum av denne produksjonen står en hjerteskjærende god prestasjon fra Julia Barrie i rollen som Cath. Ved første øyekast kan man tro hun er naiv som så lett slipper Adnan inn i livet sitt, men Barries tolkning er så nyansert at vi tror fullt og helt på hvert valg hun tar. Hun tegner utviklingen av Caths karakter med fin pensel; en ensom kvinne som tørster etter nærhet til sønnen sin, og som iherdig følger alle lovlige veier for å hjelpe Adnan med å bli i Storbritannia. Men jo mer desperat Adnans situasjon blir, desto mer uklare blir grensene, og den rette veien blir vanskeligere å få øye på. Barries fenomenale spill holder oss fengslet gjennom det hele.

Vi ser også sterke biroller fra Robert Hannouch og Brian Fletcher. Hannouchs portrett av Adnan er nydelig og rører ved oss; han gir oss en entusiastisk og sjarmerende ung mann som er desperat etter å skape seg et nytt liv her og bli gjenforent med lillesøsteren sin. Fletcher leverer en overbevisende prestasjon som Caths unge sønn, som er opprørt over morens hengivenhet til Adnans sak fordi han på egoistisk (men fullstendig forståelig) vis forventer å være sentrum i hennes verden.

Dramaet eskalerer for alvor når Jamie kommer hjem. Det bygger seg opp til et spenningsmettet klimaks der Cath blir presset til bristepunktet og tvunget til å ta en ugjenkallelig avgjørelse.

Handlingen i stykket avbrytes av bevegelsessekvenser som danner en fin motvekt til de dialogdrevne scenene, selv om de har en tendens til å vare litt for lenge og av og til kan virke noe tunge. Produksjonen har også et par didaktiske øyeblikk der karakterene fungerer mer som talerør for stykkets sentrale problematikk enn at temaene får flyte naturlig gjennom dem. Dette er imidlertid bare småpirk i en tvers igjennom ypperlig forestilling.

Da jeg forlot teatret, lurte jeg på hva jeg selv ville ha gjort i Caths situasjon. Hva ville jeg valgt hvis det sto mellom det som er rett og det som er enkelt? Jeg tror det er tegnet på et strålende teaterstykke – et som får oss til å stille spørsmål ved oss selv og verden omkring oss.

BESTILL BILLETTER TIL DON'T LOOK AWAY NÅ