ANMELDELSE: Kathleen Turner - Finding My Voice, The Other Palace ✭✭✭✭✭

Kathleen Turner. Foto: Nick Rutter Kathleen Turner: Finding My Voice

The Other Palace,

Fredag 20. april 2018

5 stjerner

Turnéinformasjon

Dette er en strålende teaterkveld, hvor en rekke sanger – både gamle og nye – får bryne seg på en av bransjens beste skuespillerinner. Og det som virkelig selger forestillingen, er at det hele er pakket inn i noe av det smarteste og mest slagferdige pratet du vil høre på lenge.  De to første numrene, 'Where or When' og 'Let's Fall In Love', introduserer oss for den særegne, mørke og dype klangen i Turners sangstemme, men det er når historiefortellingen starter før den løsere og mer joviale 'Since I Fell For You' at alt virkelig faller på plass.

Med kun en stilsikker trio i ryggen, og regissør Andy Gales gjennomtenkte tempo og regi til å forme kvelden, stoler Turner utelukkende på en sort bluse og bukser for å ramme inn sitt mesterlige repertoar av uttrykk og fakter som utdyper historiene hennes – der sangene ligger som små perler på en snor.  Scenograf Robert Jones har skapt en enkel, men effektiv ramme med en sofa og et par stoler, som gir henne ulike steder å slå seg ned, vakkert lyssatt av David Howe. Men hennes rastløse fantasi holder henne i så stor bevegelse at vi alltid har alt fokus på henne, fra start til slutt.

Helt fra ovasjonene som møter henne når hun først entrer scenen, til den stående applausen som avslutter kvelden, forblir vi trollbundet av dette bemerkelsesverdige mennesket – denne stjernen – og hver eneste tanke og uttalelse hun kommer med.  Mens Kathleen forteller, skyter hennes inspirerte musikalske leder og arrangør, Mark Janas (de har nettopp fullført en turné til Cunards favorittdestinasjoner sammen på Queen Victoria), inn vittige og presise musikalske kommentarer.  Med eksperter som Jonny Gee eller Jerome Davies på bass og Jonathan Preiss på gitar, er den musikalske kvaliteten garantert. Med Mic Pool på plass for å balansere lyden så fint, er totalpakken komplett.

Det musikalske spennet er like enormt som livserfaringene og de intellektuelle interessene til vår hovedperson.  Vi hopper fra venezuelanske hits (fremført på både perfekt spansk og engelsk) til en fantastisk 'If You Believed In Me' fra 30-tallets gullalder, og videre gjennom 'Any Place I Hang My Hat Is Home' og en rekke briljante og morsomme historier (teksten er Turners egen, og den er helt suveren), til den nydelige 'Sweet Kentucky Ham On Your Mind'.  Hun klarer til og med å gjøre 'On The Street Where You Live' til sin helt egen, og bringer sannferdighet til hvert øyeblikk – noe vi fikk enda mer av i den utpreget sondheimske 'Live Alone And Like It'.  Første akt ble avsluttet med den lune 'I'd Rather Be Sailing'.

Andre akt åpnet med et elegant mellomspill fra bandet, etterfulgt av mer sosial samvittighet i en bemerkelsesverdig frisk og aktuell 'Buddy, Can You Spare A Dime?'.  Politisk diskurs sto nå på agendaen, da vi også kom inn på Molly Ivens' analyse av den nåværende politiske situasjonen i USA, punktert av Rodgers og Hammersteins kraftsalve mot McCarthyismen, 'You've Got To Be Taught'.  En lysere tone hørtes i 'Everybody Has The Right To Be Wrong', som høres ut som Jerry Herman, men faktisk er skrevet av Sammy Cahn og Jimmy van Heusen, og ble sunget av selveste Sinatra.  Dette er virkelig klasse!

Det tar oss til en helt ny sang, 'In This Town', bestilt spesielt for denne turneen, som retter et kraftig skyts mot det nye høyres angrep på kvinnehelse og selvstendighet.  Dette fører oss videre til hennes møte med leddgikt og en rørende tolkning av ‘Send In The Clowns’.  Herfra går hun over i minner fra hennes tid i ‘The Graduate’ (Manndomsprøven) i West End og senere på Broadway, hvor hun skapte overskrifter ved å vise en naken kvinnelig hovedrolle i en alder av 48!  (Noe som høstet stor applaus fra hennes trofaste publikum i samme aldersgruppe.)

Vi roet ned med ‘A Foggy Day’, og beveget oss via hennes tøffe skuespillerkurs, ‘Shut Up ... and do it!’, via ‘I May Have Never Found My Way To You’ og ‘Throw It Away’ til en nydelig avslutning med ‘Ev’rytime We Say Goodbye’. Den ble først sunget svært a la Ella Fitzgerald, med kun gitar, før den ble løftet av et fullt bandarrangement blandet med ‘What’ll I Do?’. Og der, mine damer og herrer, var det hele over.

Helt fantastisk.

KATHLEEN TURNER - FINDING MY VOICE UK TURNÉDETALJER