ANMELDELSE: The Simon and Garfunkel Story, Vaudeville Theatre ✭✭✭✭

Douglas Mayo anmelder The Simon and Garfunkel Story med Sam O'Hanlon og Charles Blyth i hovedrollene på Vaudeville Theatre.

Charles Blyth og Sam O'Hanlon i The Simon and Garfunkel Story The Simon and Garfunkel Story

Vaudeville Theatre

4 stjerner

Informasjon om Storbritannia-turné Først av alt: for de som forventer en fortelling i samme stil som Buddy eller Jersey Boys, bør man lete andre steder. Det som presenteres på Vaudeville Theatre og på turné i Storbritannia (og resten av verden), er mer en musikalsk feiring i konsertform, med bare en syltynn rød tråd som skiller den fra en ren live-konsert.

Men hvis du er Simon and Garfunkel-fan, slik jeg er, så er dette en ekte hyllest til noe av den beste populærmusikken som finnes, kjærlig brakt til live av en liten gruppe talentfulle artister og musikere. Det er en sjanse til å høre dette utrolige materialet fremført i en intim og behagelig ramme, noe som etter min mening bare forsterker opplevelsen. Når man tenker på at duoens største konsert i Central Park samlet 500 000 mennesker, er det trygt å si at dette er Simon and Garfunkel i en setting få har opplevd med mindre man vanket på 60-tallets viseklubber.

Sam O'Hanlon (Simon) og Charles Blyth (Garfunkel) er en perfekt match. De harmonerer vakkert og virker herlig avslappede mens de leverer hit på hit. Lukker du øynene, ville du mesteparten av kvelden sverget på at det var de originale stjernene som sto der, og i en forestilling som dette er det ingen liten bragd.

De støttes av Will Tuckell, Leon Camfield, Mat Swales og Kyla Brown, som i andre akt får selskap av blåserne Tim Bloomer, Dominik Told og Christiano Castellitto. Det er et groovy ensemble som virkelig gir liv til låter som Mrs Robinson og The 59th Street Bridge Song (Feeling Groovy), og koringen fra Camfield og Brown gir ekstra dybde til flere av de tidløse klassikerne.

Den virkelige testen på O'Hanlon og Blyths musikalitet kommer når det bare er de to sammen med en enslig gitar. Det er en prøve de består med glans, og det er en ren nytelse å høre på.

Forestillingens største svakhet ligger i formatet. Mellom biografisk fortelling fra scenen og projiserte tekster virker det som den aldri helt vet hva den vil være. Ut fra programmet ser det ut til at halvparten av fortellingen er hentet direkte fra teksten der, og det blir i beste fall litt tynt. Det hjelper heller ikke at Simon and Garfunkel egentlig ikke har en spesielt dramatisk historie å fortelle. De spiller sammen, går fra hverandre, og sånn fortsetter det. Det eneste jeg fant genuint interessant var at Garfunkel begynte å undervise i matematikk på videregående skole igjen etter suksessen.

Produksjonen bruker noen smarte projeksjoner store deler av tiden, noe som fungerer godt siden artistene står mye i ro. Det er et merkelig opptak av et intervju i andre halvdel som var uforståelig og unødvendig. Det er også synd at ansiktene til O'Hanlon og Blyth i store deler av showet ble helt skjult av mikrofonene, noe som ødela for det visuelle dramatiske uttrykket.

The Simon and Garfunkel Story er egentlig et show for de virkelig trofaste fansene. På linje med Bernie Taupin og Leonard Cohen, viste Simon and Garfunkels materiale styrken i poetiske tekster kombinert med uovertrufne harmonier. Enten det fremføres med en enkel gitar eller med et fullt ensemble, er dette tidløse sanger. Som publikummer blir du transportert tilbake i tid mens hver låt omslutter deg som en gammel favorittgenser på en kald dag. Det er umulig å komme utenom hvor fenomenalt gode disse sangene er, eller hvor godt de blir fremført. Når de avslutter med Bridge Over Troubled Water, etterlates man uten tvil om storheten i deres kanskje aller største hymne. Førti år senere har de fortsatt ingen likeverkige.

INFO OM THE SIMON AND GARFUNKEL STORY STORBRITANNIA-TURNÉ