ANMELDELSE: Stand And Deliver, King's Head Theatre ✭

Stand and Deliver

King's Head Theatre

15. februar 2015

1 stjerne

Stand and Deliver er et merkelig stykke teater som nå spilles på King’s Head i Angel. Her finnes det svært morsomme øyeblikk som minner om de klassiske Carry On-filmene, fotballhumor som mange fans landet over vil sette pris på, og et dryss av 80-tallsnostalgi i form av fantastiske slagere. Men til syvende og sist, som et sceneverk, henger det ikke sammen i sin nåværende form.

Strukturelt virker det som om stykket prøver å være flere ting på en gang u2013 det vil både handle om fotball og fanziner, men har samtidig en bisarr vri med tidsreise til 1700-tallet i andre akt. Bortsett fra at karakterene blandes inn i de to tilsynelatende separate historiene, er det tredje og like surrealistiske elementet 80-tallslåter fremført av ensemblet gjennom hele forestillingen.

Noe av sangen er veldig god, spesielt fra Adam Scott Pringle og Laura Coutts. Men bortsett fra hyllesten til 80-tallet og koblingen til fotballklubben, blir de historiemessige begrunnelsene for denne jukebox-musikalen rotete i andre akt når hovedpersonen Frank Goldenboy, spilt av Alex Murphy, prøver seg som landveisrøver på tidlig 1700-tall.

Selv ikke denne merkelige vendingen fungerer helt. Joda, det finnes et slags heroisk syn på disse røverne som overfalt reisende, men fordi forfatter Wayne Gumble prøver på altfor mye, blir vi ikke godt nok kjent med Frank til å forstå hvorfor han fantaserer om å rane hestevogner på den engelske landsbygda.

På samme måte er det to fortellerkarakterer, spilt av Sara Lynam og Joey Bartram, som er veldig morsomme og ekstremt godt utført, men de virker nesten å befinne seg i sitt helt eget stykke.

Det finnes en kjerne av et godt show her. Enkelte vitser fungerer eksepsjonelt bra. Andre akt er betydelig sterkere enn den første; den har et høyere tempo og en handling med tydelig fremdrift som gjør den mer jordnær, tilgjengelig og ganske underholdende.

Med et strammere manus kunne disse vidt forskjellige verdenene av fotball, engelsk historie og 80-tallsmusikk faktisk ha fungert godt sammen.

Publikum liker å vite hva de har satt seg ned for å se u2013 og med tanke på at tidsreise-elementet først introduseres idet vi skal hente pausepraten, tilbringer dette showet halve spilletiden på en landevei uten kart, GPS eller engang veiskilt. I motsetning til Frank prøver ikke dette stykket bevisst å stjele noe så dyrebart som din tid u2013 det er bare like villfaren som han er.

Anmeldelse av James Garden