ANMELDELSE: The Notebook, Gerald Schoenfeld Theatre ✭✭✭✭

Ray Rackham anmelder Broadway-musikalen The Notebook, som nå spilles på Gerald Schoenfeld Theatre på Broadway.

John Cardoza (Yngre Noah) og Jordan Tyson (Yngre Allie). Foto: Julieta Cervantes The Notebook

Gerald Schoenfeld Theatre

4 stjerner

Bestill billetter nå

Ingrid Michaelson og Bekah Brunstetters The Notebook, den nyeste filmen som har blitt musikal på Broadway, imponerer stort og knuser hjerter med kirurgisk presisjon, selv om den ikke alltid tar helt av.

Du venter hele sesongen på en filmatisering som musikal på Broadway, og så dukker tre opp (nesten) samtidig. Med Water for Elephants nylig åpnet og The Outsiders i forhåndsvisninger, var The Notebook først ute. Denne adaptasjonen ligger tettere opp mot 1996-romanen, med sporadiske (og publikumsvennlige) nikk til filmen fra 2004 som sikret sin plass ved siden av Beaches, Steel Magnolias og Ghost som selve definisjonen på en tåreperse. Med Brunstetters manus og Michaelsons musikk er det mye å glede seg over, og castingen av seks mangfoldige skuespillere til å spille hovedparet tilfører øyeblikk av prakt som for det meste overskygger sentimentaliteten.

Ensemblet i The Notebook. Foto: Julieta Cervantes

Som et frittstående teaterstykke fungerer det svært godt. Å gjøre The Notebook til musikal oppnår det nesten umulige: å skape en forestilling som er tro mot kildematerialet, men som samtidig har noe egget å si. Det kreative teamet har snudd bok-til-film-oversettelsens sentrale grep på hodet. I filmen ser vi en episk kjærlighetshistorie over flere tiår (med Ryan Gosling og Rachel McAdams i sentrum) rammet inn av små bruddstykker av deres eldre jeg som hjerteskjærende håndterer konsekvensene av demens. Det vi ser i denne musikalen (med en voksen, lengtende og perfekt plassert intensitet i første akt) er en gripende undersøkelse av aldring, sviktende helse og den universelle frykten for å miste seg selv til demens. Dette portretteres mesterlig av Dorian Harewood og Maryann Plunkett (som spiller de eldste av de tre utgavene av Noah og Allie, og som her står i sentrum av historien). Denne ektefølte og viktige undersøkelsen rammes inn av de fragmenterte minnene fra deres intense første møter (slående representert ved John Cardoza og Jordan Tyson som de yngste utgavene), deres uunngåelige splittelse og endelige gjenforening (ubesværet fremstilt av Ryan Vasquez og Joy Woods). Tidsepoken har blitt flyttet fra 1940- til 80-tallet til en periode fra 1970 frem mot i dag. Krigen som skiller de unge elskende er nå Vietnamkrigen, ikke andre verdenskrig som i Nicholas Sparks' roman. Karakterene møtes derfor i opptakten til borgerrettighetskampen, med de gyldne etterkrigsårene som et fjernt minne. Dette er en betydelig endring som virker litt overflødig og kanskje mindre gjennomtenkt.

Michaelsons partitur byr på variasjoner over et tema som fungerer greit, men som føles som en tapt mulighet. Tidsperioden er flyttet til distinkte øyeblikk i amerikansk historie, men den musikalske signaturen gjenspeiler ikke dette. Musikken graverer for ofte mot 90-tallets «indie-folk», og selv om noen av de ensomme gitarriffene og de varsomme pianolinjene er vakre, nesten utsøkte, lider stykket av å bli litt ensformig. Tekstmessig lykkes Michaelson bedre (bortsett fra en åpningslinje der kjedelige rim nesten fikk undertegnede til å gi opp). «Blue Shutters» (vakkert sunget av John Cardoza som ung Noah) vil garantert bli å høre på hver eneste teaterskole-audition fremover. Og mens «If This Is Love» og «Leave the Light On» er ment å være denne forestillingens store ballader, ble jeg helt slått ut av «Kiss Me», der de unge Noah og Allie elsker for første gang. Det er en perfekt utformet scene i sangform, og her svever forestillingen virkelig.

Jordan Tyson (Yngre Allie) og John Cardoza (Yngre Noah). Foto: Julieta Cervantes

Brunstetters manus er økonomisk når det trengs (en sjelden kunst på Broadway) og fører publikum gjennom tiårene med eleganse. Likevel er det noen narrative svakheter som burde vært løst før premieren. For det første plasseres karakterene i viktige kulturelle epoker uten at det refereres til dem, noe som gjør at man under saken hvorfor man endret tidsperioden i det hele tatt. Det er også et tonalt skifte i andre akt som fokuserer for mye på «midten-paret», som ikke er utviklet nok i første akt til å bære dette fokuset. Dette skaper en ubalanse som forestillingen sliter med helt til teppefall. Det hjelper heller ikke at Michael Greif og Shelle Williams' regi, eller Katie Spelmans koreografi, lar hovedrollene snurre intenst rundt hverandre én gang for mye.

De seks ulike fremstillingene av Noah og Allie er der forestillingen virkelig skinner. Dorian Harewood som eldre Noah åpner historien med moden tyngde og fungerer som historiens drivkraft. John Cardoza og Jordan Tyson er smittende sjarmerende som de yngste utgavene, og Ryan Vasquez og Joy Woods er to av de mest stilsikre utøverne på Broadway akkurat nå. Hvis dette er en forestilling i to deler, tilhører den første definitivt Maryann Plunkett. Som den eldste Allie leverer hun en av de mest rystende og knusende prestasjonene jeg har sett i en musikal på mange år. Hennes tolkning er så nyansert og ubehagelig ekte at man ikke bare har problemer med å ta øynene fra henne, men man glemmer nesten å puste. Men her ligger også et problem: når Plunkett er av scenen (noe hun er en god del i andre akt), mister man litt av den vakre oppbyggingen fra starten. Det er også solide prestasjoner i birollene, og en spesiell takk går til Andrea Burns som spiller både Allies mor i 1967/1977 og pleiehjemsbestyreren i 2021 (i en rørende scene kaller Allie pleieren for «mamma», et øyeblikk som virkelig treffer).

The Notebook har alle forutsetninger for å bli en langvarig suksess. Det er en tårevåt, publikumsvennlig og skjør historie som ikke tar seg selv for høytidelig, men som likevel gir et kraftig emosjonelt slag i magen (lyden av snufsing kunne høres i hele salen etter bare 20 minutter). Den er nydelig fremført av et fremragende ensemble og har musikalske øyeblikk som fortryller. Som helhet når den kanskje ikke helt de store høydene, men den er definitivt verdt å se.

ADRESSE Forestillingen spilles på Gerald Schoenfeld Theatre (236 W 45th Street, mellom Broadway og 8th Ave). SPILLETID

Spilletiden er 2 timer og 20 minutter, inkludert en 15-minutters pause.

BESTILL BILLETTER TIL THE NOTEBOOK PÅ BROADWAY