TILBAKEBLIKK: Karl Queensborough

I denne ukens Throwback Thursday snakker Sarah Day med Karl Queensborough, mens han venter på å vende tilbake til «the room where it happens» i Hamilton.

Karl Queensborough Hva var den aller første forestillingen du gjorde som barn, og hva var det som trakk deg inn i teaterverdenen?

Den første som virkelig peker seg ut var «Et juleeventyr», hvor jeg spilte Bob Cratchit. Det var da jeg virkelig begynte å like skuespillerprosessen; det var de første gnistene av en lidenskap som formet karrieren jeg ønsket å følge. Jeg var rundt 9 år gammel. Men egentlig ville jeg spille Scrooge!

Gratulerer med rollen som den ikoniske Alexander Hamilton! Hvordan er det å være i «the room where it happens»?

Jeg må fortsatt klype meg i armen over at jeg får spille denne enorme rollen. Reisen han går gjennom i løpet av stykket er intet mindre enn spektakulær. Hvis du hadde sagt til meg for noen år siden at jeg skulle leve av å rappe på en scene med amerikansk aksent, ville jeg trodd det var noe galt med deg. For meg er det alltid den første entréen – min første linje er å si karakterens navn. Publikums reaksjon får deg til å føle at du er ment å være der. Energien er fantastisk. Jeg savner det, men er tilbake veldig snart!

Fortell oss om den siste kvelden før bransjen stengte ned på grunn av pandemien. Hva tenkte du på, og hva gleder du deg mest til ved gjenåpningen?

Merkelig nok var jeg faktisk ikke i landet da alt stengte. Jeg var på ferie i Dubai den siste teateruken. Timingen var helt sprø; jeg dro til Dubai og kom aldri tilbake for å spille Hamilton igjen! Men uken før jeg dro, så man stadig flere i publikum med ansiktsmasker. Vi som ensemble spekulerte i om forestillingen faktisk kom til å stenge eller ikke. Dagen etter at jeg kom hjem fra ferie, stengte grensene i Dubai, så jeg kunne ikke ha planlagt det bedre om jeg prøvde!

Karl Queensborough Hva er prosessen din når du skal gå inn i en karakter for en forestilling? 

Oppdagelsesreisen starter i prøveperioden, gjennom å bygge relasjoner med motspillerne. Du kan ha en formening om hvordan en karakter skal spilles, men det er ikke før du er i rommet at det virkelige arbeidet starter, og du samarbeider med regissøren for å forene deres visjoner. Jeg er en stor tilhenger av tekstanalyse (Stanislavski) og gjør alltid hjemmeleksen før den første dagen. Noen ganger blir jeg igjen litt etter prøvene for å utforske ting fysisk også (Michael Chekhov). Det handler om å ha teksten så legemliggjort at det ikke føles som å huske replikker, men at man snakker fra et sant sted.

Hvorfor er teater viktig for deg?

Det tilbyr en flukt fra hverdagen. Tenk på det: Du er i et rom fylt med hundrevis av fremmede, og etter hvert som du blir revet med, glemmer du dem og suges inn i historien. De øyeblikkene der du glemmer at du ser på en forestilling. Det er en sjanse for venner og familie til å komme sammen og oppleve kunst – enten det er å bli underholdt, rørt til tårer eller å le så man rister.

Karl Queensborough venter i kulissene i Hamilton Teaterbransjen etterlyser mer mangfold blant skuespillere, kreative team og teknikere. Hva betyr dette for deg? Føler du en positiv endring i atmosfæren, eller har bransjen fortsatt en lang vei å gå?

Det er definitivt fortsatt en lang vei å gå. Det man ser på scenen bør representere verden vi lever i. Hver eneste person i salen bør kunne se seg selv på scenen, spesielt unge mennesker, så de vet at det er mulig å nå de målene. Ikke bare det, men bak scenen trengs det en massiv endring i mangfoldet. Jeg kan telle på én hånd hvor mange ikke-hvite jeg har sett jobbe bak scenen i de 13 årene jeg har holdt på. Vi trenger alle noen vi kan betro oss til og relatere oss til.

Hvordan har du holdt kreativiteten ved like under lockdown?

Ja, jeg har absolutt prøvd mitt beste. Voiceover-arbeid har vært min redning det siste året. Jeg har brukt tiden på å oppdatere showreelen min, delta i online-workshops, ta nye portrettbilder, spille i noen kortfilmer, skrive musikk og nettverke. Men jeg har også innsett at det er viktig å hvile og lade batteriene.

Fortell oss om et av dine beste eller morsomste minner fra scenen?

Ingenting kan forberede deg på å gjøre en «Cabinet Battle»-scene i Hamilton og oppleve at skrittet i kostymet revner totalt fordi du prøvde å være kjekk og gjøre et slags luftgitar-hopp. Og jeg snakker ikke om en liten rift – den gikk nesten ned til knærne (takk og lov for at vi har flere lag under!). Jeg måtte bli værende på scenen i nesten 20 minutter etterpå. Hamilton krever sitt! Det er ingenting som slår live-teater, hva?

Hvis livet ditt var en forestilling, hva ville den hett, og hvorfor?

«A million things that go»

(Fordi jeg er en veldig aktiv person, en ekte ekstrovert. Det er derfor jeg bruker meditasjon for å roe sinnet og være mer til stede. Ikke misforstå, jeg elsker energien min og man trenger den som skuespiller, men det er godt å vite når man skal bruke den til sin fordel.)

Det har vært et tøft år for nye skuespillere som går ut i bransjen nå. Hvilke råd vil du gi til de nyutdannede?

Bare vit at alle sitter i samme båt. Folk i bransjen vet hva dere har gått gjennom. Det er ikke verdens undergang om man ikke får agent rett etter dramalinjen. Det finnes alltid måter å knytte kontakter på, nettverke og møte nye mennesker. Og gled dere over overfloden av teater, TV og film som vil strømme på fremover. Mulighetene er mange!

Fortsett å jobbe med faget, stemmen og din fysiske velvære. Treningen stopper aldri – jeg gikk ut i 2015 og lærer fortsatt underveis! Ta vare på den mentale helsen din også.

Musikalen Hamilton er tilbake på Victoria Palace Theatre fra 19. august 2021.