BOKANMELDELSE: This is Shakespeare, Emma Smith ✭✭✭✭✭

Mark Ludmon anmelder This Is Shakespeare av Emma Smith, utgitt av Pelican Books.

This is Shakespeare: How to Read the World’s Greatest Playwright

Emma Smith

Pelican Books

Fem stjerner

KJØP ET EKSEMPLAR Emma Smith, professor i Shakespeare-studier ved University of Oxford, trekker på sin brede kunnskap og forskning i This Is Shakespeare: How to Read the World’s Greatest Playwright, nå ute i pocket. Men til tross for den akademiske forankringen og den store lovnaden i bokens belærende tittel, går den aktivt inn for å avlive forestillingen om at Shakespeares skuespill er hellige tekster som må «løses» som puslespill. Hun viser at de «ikke er monumenter å ære», men levende, bevegelige teatertekster som fortsatt tolkes på nye og spennende måter langt inn i det 21. århundre.

Selve tittelen er litt misvisende. Dette er ikke en bruksanvisning i hvordan man skal «lese» tekstene, men heller en veiviser til å finne din egen forståelse av verket. Smith viser jevnlig til «hullene» i Shakespeares skrivning – de mange tvetydighetene, de uklare karaktertegningene, stillhetene, mangelen på sceneanvisninger – som har gjort det mulig for kritikere, lesere og teaterfolk å finne sine egne betydninger. Det kan skape en «forsiktig upartiskhet» som lar skuespillene stå åpne for ulike tolkninger, avhengig av ditt politiske ståsted. Hun påpeker at stykkene heller stiller spørsmål enn å gi svar, og speiler hvordan Shakespeare nettopp handler om å utforske ideer og usikkerheter.

Smith tar for seg 20 av de 37 bevarte skuespillene som Shakespeare antas å ha skrevet, fra The Taming of the Shrew til The Tempest. Alle disse har fått hele bøker viet til seg opp gjennom årene – jeg har flere i hylla bare om Hamlet – men Smith tar utfordringen og pakker en imponerende mengde ideer og innsikter inn i rundt 15 sider om hvert stykke. Dette er ikke SparkNotes, selv om hun rekker innom mange av de sentrale temaene, kritiske responsene og interessante historiske detaljene. I stedet, i tråd med premisset i tittelen, viser hun ulike måter å nærme seg skuespillene på.

Én måte kan være å gripe tak i en liten detalj og følge den hele veien. Hun utforsker Julius Caesar via den lille, ofte strøkne scenen der Cinna, poeten, ved en feil blir drept av mobben, mens veien hennes inn i Coriolanus kommer av å plukke fra hverandre et kort øyeblikk der den eponyme krigshelten glemmer navnet på en mann som ga ham husly. I Twelfth Night gir bifiguren Antonio (ofte framstilt som homofil i moderne oppsetninger) inngangen til en særlig interessant analyse av stykkets komplekse nettverk av begjær og kjønn.

Tom Hiddleston i Donmars oppsetning av Coriolanus, strømmet gratis på NT at Home fra 4. til 11. juni 2020.

Alternativt kan du se på kildene som inspirerte Shakespeare, og undersøke hvordan avvik fra forbildene kan peke mot en form for forfatterintensjon. Dette er en velkjent studievei, men den gir også opplysende innsikter som berører større temaer – som Shakespeares forvandling av tre elegant kledde hoffdamer i Holinshed’s Chronicles til de skremmende, underlige søstrene i Macbeth. Smith ser også på skuespillene innenfor tragediens og komediens rammer, og finner noen av dem for glatte til å passe entydig i én form – og av og til skifter de mellom de to halvveis. Hun er dessuten opptatt av de materielle realitetene i elisabethansk og jakobinsk teater og de første trykte «folio»-tekstene, fra omskrivinger og iscenesettelse til den kommersielle appellen i oppfølgere.

Smith krydrer kapitlene med eksempler på moderne oppsetninger, noe som gjenspeiler erfaringen hennes som produksjonsrådgiver for Royal Shakespeare Company, National Theatre og Londons Donmar Warehouse. Hun viser hvordan regissører har håndtert «hullene» for å skape sin egen visjon av hvert stykke, og viser for det meste til oppsetninger fra de siste 50 årene, fra John Bartons RSC-produksjon av Richard II i 1974 til David Tennant som Hamlet i 2009 – men hun ser også på de skamløse omskrivingene av handlingene på 1700-tallet. Fra Keanu Reeves til Baz Luhrmann dukker også filmatiseringer opp.  Dette er ikke de eneste samtidseksemplene i boka. Smith byr på fornøyelige sammenlikninger, som en overraskende treffende allusjon til TV-komedien Friends i analysen av Much Ado About Nothing. Ved å bruke referanser som kjendiskultur og #MeToo-bevegelsen lykkes hun i å gjøre boka tilgjengelig og relevant for allmennleseren, samtidig som hun av og til berører mer akademiske ideer om teleologi, hermeneutikk og postkoloniale studier.

Ved å samle akademisk forskning med oppføringshistorie og århundrer med kritiske responser, viser Smith hvordan hullene i teksten lar oss forme Shakespeare til det vi ønsker at han skal være for vår egen tid. Boka er ikke bare svært informativ, men løfter også kort og presist fram hvordan og hvorfor vi kan finne våre egne betydninger i Shakespeares skuespill. Når blant andre NT Live og The Globe strømmer tidligere oppsetninger fra arkivet under nedstengning, fungerer boka – nå utgitt som en nett, blå lommeutgave i Pelican-pocket – også som 20 glimrende introduksjoner til hvordan man kan se stykkene, som et alternativ til programnotater.

Pelican Books (Penguin Random House UK). 349 sider. £9,99.