ANMELDERENS FAVORITTER: Topp 10 nye teaterstykker i West End – 30. juni 2015

Hvilket teaterstykke bør du se først i London?

Vi har satt sammen denne listen for å spare deg bryet med å finne ut av det selv! Dette er rett og slett vår vurdering – og alle har sin egen – basert på anmeldernes meninger. Vi oppdaterer listen jevnlig slik at nye produksjoner kommer på radaren din, og vi tar hensyn til endringer i besetningen underveis.

Stykker som har gått i mer enn tre år er ikke inkludert – dette er en oversikt over nye eller relativt ferske produksjoner på scenen i London.

Så kom deg i teatret!

1. To Kill A Mockingbird (Drep ikke en sangfugl)

Timothy Sheaders helt utrolige, dypt vakre og intenst gripende produksjon av To Kill A Mockingbird spilles nå på Barbican Theatre. Den er ikke «nesten perfekt» – den er absolutt perfekt på alle mulige måter. Når det gjelder storslått historiefortelling og et fenomenalt ensemble som med lidenskap formidler en detaljrik og usedvanlig resonant – men likevel vakkert enkel – fortelling, finnes det ingenting i London akkurat nå som kan måle seg (bortsett fra Gypsy).

LES VÅR ANMELDELSE

2. The Elephant Man

Ved første øyekast virker det som en enkel historisk fortelling med et par sentrale stjerneprestasjoner; ordinær kost, men med potensial til å nå glamorøse høyder. Regissør Ellis ser imidlertid dypere, og selv om rollebesetningen unektelig er stjernespekket, er dette en tankevekkende, skarp og til slutt rystende refleksjon over toleranse, konvensjoner, aksept og kjærlighet.

LES VÅR ANMELDELSE

Foto: Richard Davenport 3. Second Soprano

I denne teatersesongen, hvor markeringen av første verdenskrig står sentralt, er mange av de mest vellykkede forestillingene de i det mindre formatet. På mange måter er dette fine samspillet, skrevet av Martha Shrimpton og Ellie Routledge og fremført av Shrimpton og Olivia Hirst, et speilbilde av Stony Broke in No Man’s Land, som jeg anmeldte her nylig. Begge er virtuose oppvisninger i skuespillerhåndverk som bruker flere sjangre, skaper et vell av roller og blander stemninger, musikk og ord til en udefinerbar og unik miks av humor og patos. Resultatet er at minnemarkeringen blir mer kompleks og, etter min mening, mer rørende enn en ren historisk gjenfortelling.

LES VÅR ANMELDELSE | BESTILL BILLETTER

Asking Rembrandt. Foto: Chris Gardner 4. Asking Rembrandt

Det er ikke mye boltreplass i de øvre lokalene på Old Red Lion, men det kreative teamet under ledelse av regissør Jonathan Kemp har satt sammen en fleksibel og velprodusert scenografi. Den danner et teksturrikt bakteppe for stykket, fylt med relevant kunstnerisk rot og nydelige stoffer – bevisst teatralsk på en måte som passer perfekt til maleriene fra denne perioden i Rembrandts liv. Den intime atmosfæren og det finslipte skuespillet drar deg raskt inn i relasjonene, og resultatet er en tøff, men varmhjertet kveld i teatret. Stykket spilles frem til midten av juli og er givende i alle ledd. Og du kommer kanskje aldri til å se på hansker på samme måte igjen...

LES VÅR ANMELDELSE

Foto: Johan Persson. 5. The Audience

The Audience, skrevet av Peter Morgan og regissert av Stephen Daldry, er en av de sjeldne teateropplevelsene som rommer og forløser alle muligheter i en rik og perfekt utført refleksjon over det britiske monarkiet, statsministerembetet og det britiske samfunnet i endring. Det er sjelden man føler at man kunne lyttet og sett på dramatikerens verk i tolv timer til, men slik var det utvilsomt her.

LES VÅR ANMELDELSE |

6. Måken (The Seagull)

Betts' bearbeidelse (nytolkning er kanskje mer treffende) forsøker virkelig å fremkalle den samme effekten Tsjekhov må ha hatt på sitt opprinnelige publikum. Det er en robust modernitet i språket som gjør situasjonene og karakterene umiddelbart forståelige og gjenkjennelige. Dette går på bekostning av Tsjekhovs opprinnelige lyrikk, men til syvende og sist er den klare forståelsen verdt det. For noen vil teksten utvilsomt være for røff eller vulgær – men den destillerer essensen av Tsjekhovs hensikt på en tydelig og håndfast måte.

LES VÅR ANMELDELSE |

The Curious Incident of the Dog in the Night-Time. Foto: Brinkhoff-Mogenburg 7. Den merkelige hendelsen med hunden i natten Simon Stephens' dramatisering av Mark Haddons bestselgende roman, The Curious Incident of the Dog in the Night-Time, mottok syv Olivier-priser i 2013, inkludert for Beste nye teaterstykke, Beste regi og Beste lysdesign, samt Tony-prisen for beste stykke i 2015.

8. 1984

Denne dramatiseringen av 1984 er et moderne mesterverk. Skaff deg billetter nå, før de tar deg med til Rom 101.

LES VÅR ANMELDELSE |

9. Hay Fever (Høyfeber)

Felicity Kendal er en triumf i rollen som den sprudlende og selvopptatte divaen Judith. Hennes hese stemme, den endeløse røykingen, det uanstrengte kastet på de rufsete krøllene; de uskyldige øynene etterfulgt av en frekk kommentar; det rampete, det grenseløse og den overlegne likegyldigheten. Hvert eneste aspekt ved forestillingen er nydelig avstemt av Kendal.

LES VÅR ANMELDELSE |

Bobby Davro som Eric og Oliver Joel som Tony i Not A Game For Boys. Foto: Lia Waber 10. Not A Game For Boys

Not A Game for Boys var en fantastisk kveld ute, med strålende skuespillerprestasjoner og et ekstremt godt manus – absolutt verdt å lage litt støy for!

LES VÅR ANMELDELSE |