ANMELDELSE: Alles Schwindel, Maxim Gorki Theater Berlin ✭✭✭✭✭

Vidina Popov og Jonas Dassler. Foto: Esra Rotthoff Alles Schwindel

Maxim Gorki Theater, Berlin,

22. desember 2017

5 stjerner

Når navnet Mischa Spoliansky en sjelden gang nevnes i Storbritannia, er det som regel i forbindelse med noen av de mest kjære filmene fra den britiske filmindustriens gullalder. Han skrev musikken til en rekke publikumsfavoritter som komediene 'The Happiest Days of Your Life' og 'Trouble In Store', mens dramaer som 'Saint Joan' og eventyrfilmer som 'North West Frontier' og 'King Solomon's Mines' vitner om en allsidighet som gjorde ham like suksessrik i andre sjangre. Men de færreste husker nok hans tidligere karriere, før han og familien var heldige nok til å flykte fra jødeforfølgelsen i Hitlers Tyskland. Der var han en av de ledende skikkelsene i Weimarrepublikkens musikkteater. Faktisk er han bare i ferd med å bli gjenoppdaget i Tyskland nå, med spredte oppsetninger av verkene hans lenge etter hans død i London i 1985 (hvor han ferdigstilte sin siste filmmusikk i 1973), og 80 år etter at han var en maktfaktor i kulturlivet.

Det er derfor med stor glede man graver frem denne utrolige perlen av en musikalsk komedie, som ble sett for første – og siste – gang i 1931. Den tynne intrigen, en skjør blanding av velbrukte musikalklisjeer om fattigfolk som utgir seg for å være rike og suksessrike, er ikke noe som bør oppta oss lenge, og det gjør den heller ikke. Den fungerer imidlertid som et fantastisk utgangspunkt for en dekonstruksjon av fasader og sannhet i en forvekslingskomedie som kunne vært skrevet i går. For dette kan vi takke det briljante teamet ledet av husregissør Christian Weise. Hans grep om gjenopplivingen av dette stykket løfter opplevelsen til et nivå av seriøs kunst som er en sjeldenhet innen musikkteater.

Resten av ensemblet støtter prosjektet med en rekke prestasjoner som stimulerer intellektet like mye som de blender sansene. Jens Dohles musikalske ledelse er sentral: arrangementene hans beveger seg vilt gjennom epoker og stiler uten å dvele lenge ved én stemning. Likevel får han det hele til å henge sammen, og fletter inn alt fra Charleston til R'n'B. Tilsvarende eklektiske og overraskende koreografiske effekter er skapt av den livlige fantasien til Alan Barnes, en annen av Weises faste samarbeidspartnere med bakgrunn fra Dance Theater of Harlem og Arnie Zane og Bill T Jones-kompaniet. Med slående ekspresjonistisk – og moderne – scenografi av Julia Oschatz, kostymer av Adriana Braga Peretzki og Frank Schönwald, samt nydelig lysdesign av Jens Krüger og superbe projeksjoner av Oschatz og Jesse Jonas Kracht, er dette en produksjon som gjør et overveldende visuelt inntrykk.

Midt i alt dette er skuespillerne akkurat like levende. Den kvelden jeg var til stede, ble stemningen i salen ytterligere elektrisk da den mannlige hovedrolleinnehaveren, Jonas Dassler, plutselig ble upasselig. I siste liten fikk vi beskjed om at han hadde blitt syk og erstattet av Theo Trebs, som gjorde en direkte utrolig innsats med å lære seg manus, sanger, danser og kompliserte bevegelser på stående fot... Men vent nå litt; var alt dette egentlig slik det så ut, eller var det kanskje bare svindel – 'Alles Schwindel'? Hvem vet. Uansett årsak førte det til stadig mer bisarre og dekonstruert avbrytelser, ikke minst fra regissøren selv, som dukket opp på scenen flere ganger for å forklare hva som skjedde. I tillegg fikk vi merkelige inngrep fra scenearbeidere, suffløren (som ble stadig mer involvert i handlingen) og andre som ble stadig vanskeligere å identifisere.

Det holder å si at Trebs overgikk seg selv, og det samme gjorde den sjarmerende Vidina Popov som hans utkårede. Disse to var de eneste som ikke spilte flere roller. Resten av ensemblet måtte ikle seg opptil seks ulike karakterer hver. Høydepunktet var utvilsomt Oscar Olivo, som stadig falt ut av rollen for å henvende seg direkte til publikum og kommentere sin egen bakgrunn eller den siste tingen han ble bedt om å portrettere. Mye av teksten, skrevet i en slagkraftig burlesk stil av Marcellus Schiffer med mengder av vittige poenger, baserer seg på forståelse av Berlin-dialekt. Dette er likevel ingen hindring for at stykket kan reise, og engelske overtekster hjalp et internasjonalt publikum med forståelsen. Dermed ble vi trukket inn i den herlig helsprø verdenen skapt av Mareike Bezkirch, Alexander Darkow, Johann Jürgens, Jonathan Kempf, Svenja Liesau, Catherine Stozan, Aram Tafreshian og Mehmet Yilmaz, hvor de måtte spille alt fra mennesker til dyr, trær og gjenstander i en fantastisk pantomime-stil. Dohle selv ledet det hele fra scenen med Falk Effenberger på tangenter og Steffen Illner på bass.

Det var fantastisk god underholdning, og jeg gleder meg til å oppdage mer av verkene til denne herlige musikalkomponisten som endte opp som en av våre egne – den uforlignelige Herr Spoliansky.