ANMELDELSE: An Oak Tree, National Theatre ✭✭✭✭

Tim Crouch i An Oak Tree. Foto: Greg Veit An Oak Tree

Temporary Theatre, National Theatre

29. juni 2015

4 stjerner

For en forskjell en dag kan gju00f8re.

Det er en sannhet som ofte overses at hver forestilling av et teatralsk verk er unik. Form og fu00f8lelse kan virke like kveld etter kveld, men siden vi er mennesker, vil det alltid oppstu00e5 smu00e5 variasjoner avhengig av energi, fokus, dagsform og andre faktorer. Dette kan slu00e5 begge veier, avhengig av hvilken dag du ser forestillingen.

Det hu00f8rer sjeldenhetene til at selve poenget med et stykke er at det skal vu00e6re ulikt hver kveld. Men det er nettopp premissene for Tim Crouchs stykke, An Oak Tree, som nu00e5 spilles pu00e5 National Theatres Temporary Theatre. Dette er en tiu00e5rsjubileumsforestilling regissert av Karl James og Andy Smith, hvor en ny skuespiller inntar scenen hver kveld. Og ikke bare er det en ny skuespiller; vedkommende har, etter det vi blir fortalt, hverken u00f8vd eller sett manus pu00e5 forhu00e5nd.

Stykket handler om en hypnotisu00f8r (spilt av Crouch) som utfu00f8rer sitt noe amatu00f8rmessige nummer pu00e5 en pub, ett u00e5r fram i tid. Han henter opp folk fra puben for u00e5 bli hypnotisert. Alle disse er imaginu00e8re, bortsett fra den som spilles av gjesteskuespilleren. Dialogen mellom hypnotisu00f8ren og gjesten utgju00f8r kjernen i stykket, og dreier seg om skyldfu00f8lelsen og sorgen gjestekarakteren bu00e6rer pu00e5 etter tapet av datteren, som ble pu00e5kju00f8rt og drept da hun uoppmerksomt gikk ut i veien med hodetelefoner pu00e5.

u00c5 ru00f8pe mer om handlingens vendinger ville u00f8delagt opplevelsen helt, ikke minst fordi man ser hvordan ulike skuespillere kan lu00f8fte fram ulike fasetter av situasjonen gjennom ulik betoning. Det holder u00e5 si at man blir belu00f8nnet for u00e5 fu00f8lge nu00f8ye med pu00e5 alt som blir sagt og gjort.

Forestillingen varte i ca. 85 minutter den kvelden jeg var der, og Crouchs stykke er et interessant eksperiment. Gjesteskuespillerens tilstedevu00e6relse definerer forestillingen, og vedkommendes evne til u00e5 improvisere og fu00f8le med Crouch pu00e5 sparket u2013 samt vinne publikums tillit og sympati u2013 er helt avgju00f8rende.

Su00e5 langt i spilleperioden har gjesterollen blitt tolket av Conor Lovett, Maggie Service, Kate Duchu00eane, Philip Quast, Stephen Dillane og Naomi Wirthner. Den kvelden jeg var til stede, var det Samuel Barnett som sto for tur.

Barnett har en varme og naturlig sjarme pu00e5 scenen som gju00f8r det lett u00e5 identifisere seg med ham. Selv om han ikke ser en dag eldre ut enn da han slo igjennom som Posner i The History Boys, spilte han her mot sin vanlige type: en mye eldre gift mann, tobarnsfar og tynget av en hul og forstyrret sorg. Samtidig krever stykket at Barnett er seg selv i enkelte partier, og reaksjonene hans pu00e5 teksten som utfolder seg, virker ekte. En smittende humor preget tilnu00e6rmingen hans, noe som gjorde sekvensene med usikkerhet, smerte eller sinne enda sterkere. Vennligheten og godmodigheten gjorde smerten og angruelen dypere u2013 i tillegg til at det fungerte som bu00e5de en distraksjon og et supplement til Crouchs manipulasjon av publikum.

Det er mye kunstgrep her, mesterlig satt sammen av Crouch til et oppfinnsomt og (fortsatt) overraskende originalt stykke improvisasjonsteater. Crouch bu00e6rer rollen som den knuste hypnotisu00f8ren som en velsittende, gammel hanske, og effekten er lignende: velkjent, litt lu00f8s i formen enkelte steder, litt slitt andre steder, men merkelig tru00f8stende. Han vet definitivt hva han holder pu00e5 med, og med Barnetts eminente stu00f8tte blir nu00f8kkelpartiene bu00e5de konfronterende og oppslukende.

Musikk brukes med stor effekt og formidler stemningsskifter med letthet. Noe av fiklingen med lydutstyret irriterte fu00f8rst, men nu00e5r mu00f8nsteret fu00f8rst er etablert, slutter det u00e5 vu00e6re et forstyrrende element og blir en del av den litt tarvelige stemningen i pub-hypnosen. Crouch har virkelig fordypet seg i den verdenen publikum forestiller seg, og resultatet er imponerende.

Crouch fryder seg over teater som utfordrer og flytter grenser, og An Oak Tree er intet unntak. Til tider er det briljant, og det er aldri mindre enn fengslende u2013 i hvert fall var det slik med Barnett som gjesteskuespiller. Andre dager kan det vu00e6re annerledes u2013 bedre, omtrent det samme eller du00e5rligere. Dynamikken mellom aktu00f8rene, som vanligvis finsliptes under pru00f8ver, er her helt ru00e5, og vil enten fungere eller ikke. Med Barnett og Crouch i denne tarantellaen av skyld, sorg og tidvis list, er det et snodig, originalt og medrivende dypdykk i teaterformens ytterpunkter.

Fu00e5 det med deg om du kan u2013 og hu00e5p at din gjesteskuespiller er minst like god som Barnett.

An Oak Tree spilles pu00e5 National Theatre fram til 15. juli 2015