ANMELDELSE: Coming Clean, Trafalgar Studios ✭✭✭

Paul T Davies anmelder Kevin Elyots skuespill Coming Clean, som nå spilles på Trafalgar Studios 2.

Stanton Plummer-Cambridge, Tom Lambert og Lee Knight i Coming Clean. Foto: Scott Rylander Coming Clean.

Trafalgar Studio 2

11. januar 2019

3 stjerner

Bestill billetter nå Årsaken til at Kevin Elyots debutstykke sjelden settes opp, kan være at hans andre stykke var My Night With Reg – en fenomenal suksess som sementerte, og muligens overskygget, hans karriere som dramatiker. All ære til denne King's Head Theatre-produksjonen for at de flytter forestillingen til West End og gir oss muligheten til å se grunnrisset for mye av Elyots forfatterskap. Brutal ærlighet, syrlige replikker, sårhet og til og med en ung mann som finner sin identitet gjennom klassisk musikk; alt er på plass i denne debuten og ble senere hans varemerke. Coming Clean ble uroppført i 1982, og lydsporet er som lyden av min egen ungdom! Amanda Mascarenhas har skapt en utmerket scenografi som fanger den snuskete leiligheten perfekt. Dette var en tid da alle homofile menn tilsynelatende røykte, og herregud, som de røyker! Denne oppsetningen er et angrep på både øyne og hals, selv om røyken er av den urtebaserte sorten!

Tom Lambert i Coming Clean. Foto: Scott Rylander

Tony og Greg har vært sammen i fem år og har et åpent forhold. De har felles kjøreregler, og så lenge de holder seg innenfor disse, kan de fortsette som et par. Likevel virker ingen av dem spesielt lykkelige. Greg er en nokså kald og uemosjonell mann som opptrer svært nedlatende overfor Tony. Når den kjekke Robert, en arbeidsledig skuespiller, blir ansatt som vaskehjelp, fungerer han som en katalysator som blottlegger sprekkene i avtalen deres og kompleksiteten i kjærlighet og begjær. Stykket stammer også fra en tid da man var mindre bekymret for prototyper; Tonys bestevenn, William, er herlig «camp» og med dagens øyne politisk ukorrekt. Han spilles med stor innlevelse av Elliot Hadley, som leverer poengene med eleganse. Vennskapet mellom ham og Tony (en utmerket Lee Knight) fremstår som stykkets mest ekte og varme relasjon. William, som alltid er på jakt etter røff sex, blir banket opp av en tilfeldig date, og hans skremte og sjokkerte reaksjon er følsomt spilt. Hadley spiller også en lærkledd tysker som Tony plukker opp i siste scene, og her er det igjen mye humor og sårhet.

Elliot Hadley og Lee Knight i Coming Clean. Foto: Scott Rylander

Kanskje på grunn av hvordan rollen er skrevet, opplevde jeg Stanton Plummer-Cambridges Greg som litt tilbakeholden og følelsesmessig flat, selv om dobbeltspillet hans blir godt synliggjort. Tom Lambert gjør en selvsikker og svært lovende West End-debut som Robert. Han rødmer konstant i første akt, for så å bli avslørt som en nokså kalkulerende karakter i andre akt når hans fem måneder lange forhold til Greg kommer for en dag – et klart brudd på hovedregelen i det åpne forholdet. (Skuespillere kommer for øvrig nokså dårlig ut av det i dette stykket, til stor glede for publikum på premieren!)

Stanton Plummer-Cambridge, Lee Knight og Tom Lambert i Coming Clean. Foto: Scott Rylander

Adam Spreadbury-Mahers stødige regi feirer de skarpe vendingene i Elyots tekst. Stykket er stedvis knivskarpt, mens det andre steder bærer preg av å være et debutarbeid med litt for mye tekst. Men det som slår en mest når man ser dette 36 år gamle dramaet, er at jo mer ting endrer seg, desto mer forblir de det samme. Søken etter kjærlighet, forhandling av relasjoner, hatkriminalitet, fornektelse og selv-homofobi er dessverre fortsatt dagsaktuelt, og muligheten til å oppleve Coming Clean ønskes hjertelig velkommen.

BESTILL BILLETTER TIL COMING CLEAN NÅ