Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

Siden 1999

Nyheter og anmeldelser du kan stole på

26

år

det beste fra britisk teater

Offisielle billetter

Velg dine plasser

  • Siden 1999

    Siste nytt og anmeldelser du kan stole på

  • 26

    år

    det beste fra britisk teater

  • Offisielle billetter

  • Velg dine plasser

ANMELDELSE: How To Be A Kid, Orange Tree Theatre ✭✭✭✭

Publisert

Av

sophieadnitt

Share

Sophie Adnitt anmelder Sarah McDonald-Hughes sitt stykke How To Be A Kid på Orange Tree Theatre

Katie Elin-Salt og Sally Messham i How To Be A Kid. Foto: Jonathan Keenan How To Be A Kid

Orange Tree Theatre

Fire stjerner

Bestill billetter nå Markedsføringen for Orange Tree-teatrets How To Be A Kid er etter min mening litt misvisende. Den beskriver hvordan tolv år gamle Molly lager mat, vasker opp og gjør lillebroren Joe klar for skolen, så jeg antok at stykket ville utforske hverdagen som ung pårørende. Med en aldersanbefaling på 7–11 år ville det sannsynligvis bli formidlet på en måte som er tilgjengelig for barn uten denne erfaringen. Det hørtes lovende ut. Men når man faktisk ser forestillingen, viser denne samproduksjonen med Paines Plough og Theatr Clwyd seg å være noe helt annet.

For de voksne i salen er det gripende å se nøyaktig hva som foregår; etter et dødsfall i familien begynner moren til Molly og seks år gamle Joe å lide av noe som aldri blir navngitt, men som ligner sterkt på en depresjon. Molly tar uoffisielt på seg rollen somreserveforelder, men etter et uhell hjemme blir hun tatt hånd om av barnevernet. Vi møter Molly fem uker senere, idet hun forbereder seg på å flytte hjem igjen og forlate sin nye bestevenn Taylor. Vi lærer at mye av Mollys ytre mot hentes fra kallenavnet hennes, Supergirl. Supergirl kan klare alt – helt til hun plutselig møter noe som selv ikke hennes superkrefter kan fikse.

Katie Elin-Salt og Sally Messham i How To Be A Kid. Foto: Brian Roberts

Sarah McDonald-Hughes’ finurlige manus tar for seg et vell av temaer, som sorg, psykisk helse og ansvar – tunge saker, men det håndteres rolig og sensitivt uten å være nedlatende. Det er et dobbelt lag av relevans her; temaer som døden forklares varsomt for Molly og Joe (og barna i salen), mens de voksne, som raskt legger sammen to og to og skjønner hva som skjer, føler med de som står overfor utfordringen med å forklare det.

Med lyddesign av Dominic Kennedy og lys av Peter Small, overvinnes mangelen på kulisser på utmerket vis. Glimt av popmusikk og farget lys markerer Molly og Taylors lekne stunder, og Mollys flukt inn i fantasien. De ulike veiene gjennom Orange Trees sal brukes til komisk effekt, spesielt når skuespiller Sally Messham raser fra sted til sted og bevisst kommer for sent til sine posisjoner. Med en spilletid på 50 minutter er dette en ideell lengde for en introduksjon til teateret for det yngre publikummet, og spillelisten før forestilling med One Direction- og Little Mix-låter fremkaller begeistret hvisking fra barna i salen fra første stund. James Grieves regi er energisk nok til å holde på oppmerksomheten til selv de mest lettdistraherte, spesielt når Joe etterligner favorittdinosaurene sine.

Sally Messham, Katie Elin-Salt og Hasan Dixon i How To Be A Kid. Foto: Jonathan Keenan

Med et lite ensemble på tre, er det kun Katie Elin-Salt som forblir i samme karakter, Molly, gjennom hele stykket.  Hasan Dixon veksler mellom roller, men bruker mesteparten av tiden som Mollys «ekstremt, ekstremt irriterende» bror Joe, og henvender seg til publikum på en herlig kameratslig måte. Men det virkelige høydepunktet i denne besetningen er Sally Messham som Mamma/Bestemor/Taylor/nesten alle andre. Med et bredt spekter av aksenter og subtile skift i kroppsholdning, viser Messham seg som en sensasjonelt allsidig skuespiller.

Disse karakterbyttene er imidlertid ikke helt uten problemer – både Messham og Dixon beholder de samme kostymene gjennom hele stykket, så skillet mellom karakterene kan bli litt forvirrende for de yngste i salen. Da Messham forlot scenen som Taylor og umiddelbart kom tilbake som Mamma, kunne man høre en forvirret mumling fra en ung jente i min seksjon. Noen av de morsommere replikkene lander litt klønete med minimal respons, og Mollys stadige fortellerstemme kan til tider bli litt trettende.

Men alt i alt er dette et veltilpasset stykke; det er alvorlige temaer som behandles, men bevisstgjøringen skjer på en måte som verken er skremmende eller fornærmer barnas intelligens. Som et verktøy for å starte samtaler, i tillegg til å være et solid underholdende teaterstykke, er How To Be A Kid en produksjon av høy kvalitet som er både sjarmerende og overraskende kompleks.

BESTILL BILLETTER TIL HOW TO BE A KID PÅ ORANGE TREE THEATRE

Meld deg på vårt nyhetsbrev for informasjon om spennende teateropplevelser.

Del dette:

Del dette:

Få det beste fra britisk teater rett i innboksen din

Vær først ute med de beste billettene, eksklusive tilbud og siste nytt fra West End.

Du kan melde deg av når som helst. Personvernerklæring

FØLG OSS