ANMELDELSE: Julius Caesar, Bridge Theatre ✭✭✭✭✭

David Calder (Cæsar) i Julius Caesar. Foto: Manuel Harlan Julius Caesar

The Bridge Theatre.

31. januar 2018

5 stjerner

Bestill billetter

I denne oppsetningen har Londons nyeste stjerneskudd virkelig fått vist sitt fulle potensial – og da snakker vi om selve Bridge Theatre. Etter å ha sett Young Marx her tidligere, er det utrolig å se hvordan rommet har blitt rekonfigurert. Parkettsetene er borte, og scenen er hevet slik at publikum kan vandre fritt (promenadeteater) mens handlingen utspiller seg i midten. Nicholas Hytners eksplosive og blendende regi er en altoppslukende opplevelse; selv om du sitter, vil setet ditt til tider bevege seg under deg. Hvis du står, må du regne med å bli en del av begivenhetene, da Bunny Christies fremragende scenografi flyter og beveger seg sammen med publikum – det er herlig å se at de tekniske scenearbeiderne også får velfortjent applaus under finalen.

Michelle Fairley (Cassius) og Adjoa Andoh (Casca) i Julius Caesar. Foto: Manuel Harlan

Men dette er ikke en produksjon som bare baserer seg på gimmicker. Bandet som ønsker publikum velkommen med rockelåter under folkemøtet for Cæsar, flørter frekt med The White Stripes («Ohhhh Julius Caesar...»), og energien de skaper fanges opp av ensemblet. Dette driver frem en strålende disponert og perfekt trimmet to-timers forestilling hvor hver eneste replikk føles dagsfersk. David Calders Cæsar fanger forfengeleigheten og makten hos en leder hvis styre grenser til diktatur. Ved sin entré bærer han en rød baseball-caps, men uten oransje ansiktsfarge; Hytners tolkning tar ikke skrittet fullt ut i Trump-land, men parallellene taler for seg selv. Ben Whishaw er glimrende som Brutus – boklærd, intellektuell og med en perfekt skildring av den moralske reisen gjennom dype dilemmaer, der han drøfter hver handling og konsekvens mens «fire and fury» raser rundt ham. David Morrissey leverer en kraftfull og imponerende Mark Anthony. Han holder seg nærmest skjult frem til Cæsars død, før han slipper løs både «the dogs of war» og en formidabel prestasjon; hans Anthony forstår folkestemningen til det fulle og manipulerer massene etter eget ønske.

David Morrissey (Mark Antony) i Julius Caesar. Foto: Manual Harlan

Michelle Fairley er en enestående Caius Cassius, karakteren som besitter den skarpe innsikten i konsekvensene av Mark Anthonys handlinger. Denne intensiteten plukkes opp av Adjoa Andohs Casca, idet de sammensvorne innser at de har skapt en langt verre situasjon uten Cæsar. Resten av ensemblet er plettfrie, og jeg likte spesielt Fred Fergus som lojal assistent – han bidrar ofte med humor, men symboliserer også hverdagsmennesket fanget i krig.

Jeg trodde Donmar Warehouses versjon med kun kvinnelige skuespillere for et par år siden satte standarden for fornyelse av dette Shakespeare-stykket, men Hytner både matcher og utfordrer dette. Han har skapt en Julius Caesar for vår tid, spesielt når vi ser Mark Anthony vifte med det han hevder er Cæsars testamente. Det er vanskelig å ikke tenke ordet «fake news». Hvis man skal summere opp denne produksjonen med ett ord, må det bli elektrisk. Det blir vanskelig å gå tilbake til tradisjonelle togaer etter dette!

BESTILL BILLETTER TIL JULIUS CAESAR HER