ANMELDELSE: Love Me Tender, Manchester Opera House ✭✭✭✭✭

Laura Tebbutt (Natalie) og Ben Lewis (Chad). Foto: Johan Persson Love Me Tender

Manchester Opera House

8. juni 2015

5 stjerner

BESTILL BILLETTER I 2004 inntok en ny jukebox-musikal ved navn All Shook Up Broadway. Ved å bruke Elvis Presleys katalog av klassiske låter, med et manus av Joe DiPietro basert på Shakespeares Helligtrekongersaften, vant den en Theatre World Award i 2005 for Cheyenne Jackson. Spol frem til 2015, og forestillingen – nå med den nye tittelen Love Me Tender – er ute på en omfattende turné i Storbritannia med regi og koreografi av Karen Bruce. Handlingen er satt til 1950-tallet, et sted i det amerikanske Midtvesten. Love Me Tender er historien om Chad, en rock’n’roll-elskende og selvsikker omflakkende arbeider som slippes ut av fengsel og drar til en liten naboby som sårt trenger litt liv. Byen styres med hard hånd av ordfører Matilda Hyde, som har innført «Mamie Eisenhower Decency Act», en lov som forbyr «høy musikk, offentlig klining og trange bukser». Det er et traust og grått sted, og Chad kaster ikke bort tiden med å bruke sin magi.

Chads ankomst vekker interesse hos visse kvinnelige elementer i byen, og akkurat som i Helligtrekongersaften, gjør ikke kryssede linjer, misforståelser og forvekslinger på grunn av forkledning saken bedre. Byfolket er helt i kjærlighetens vold.

DiPietros manus byr på rikelig med komedie og akkurat passe mengde følelser til å holde publikum på sin side. Bruces regi og koreografi holder tempoet oppe hele veien, med nok visuelle vitser til å bekrefte at hun har glimtet i øyet gjennom hele forestillingen. Resultatet er en enormt underholdende kveld i teateret som fikk publikum til å reise seg i applaus til slutt.

Love Me Tender drar stor nytte av Elvis-katalogen som holder showet rockende fra start til slutt. Partituret inkluderer Jailhouse Rock, Heartbreak Hotel, Follow That Dream, Hound Dog, It’s Now Or Never, Love Me Tender, Blue Suede Shoes, Can’t Help Falling In Love, All Shook Up, (You’re the) Devil in Disguise, Fools Fall In Love og A Little Less Conversation. Det er en fenomenal samling av noen av de største låtene som noen gang er skrevet, og de brukes med stor effekt. Kombinert med et talentfullt ensemble og fantastiske orkestreringer og vokalarrangementer av Matt Spencer Smith, har du grunnlaget for en strålende jukebox-musikal.

Som Chad er den australske skuespilleren Ben Lewis full av selvtillit og utstyrt med en strålende stemme. Hans hoftesvingende machostil leder tankene til Arthur Fonzarelli til tider, mens han smelter hjerter i neste øyeblikk. Det er en karismatisk og trygg prestasjon som gjør dette til en skuespiller man bør følge med på.

Mica Paris spiller Sylvia, bar-eier og mor til Lorraine. Vokalen hennes er ren sjel, og jeg utfordrer hvem som helst til ikke å bli dypt beveget når hun klemmer til med sine guddommelige tolkninger av Elvis-klassikere som Fools Fall In Love. Bare gjør plass – denne dama kommer til å blåse deg av banen.

Shaun Williamson spiller rollen som Jim, en enkemann hvis datter Natalie er byens mekaniker. Det er en flott prestasjon fra en skuespiller som ofte er undervurdert. Laura Tebbutt spiller datteren Natalie, som kler seg ut som mann for å komme nærmere Chad, noe som gir noen av kveldens komiske høydepunkter. Det er en genuin kjemi i dette forholdet som gjør denne far/datter-duoen uslåelig.

Aretha Ayeh spiller Lorraine, Sylvias rebelske datter. Det er flere øyeblikk her hvor karakteren får skinne vokalt, og man skjønner raskt at det er et stort talent i emning.

Shaun Williamson (Jim) og Mica Paris (Sylvia). Foto: Johan Persson

Selvfølgelig trenger alle gode kjærlighetstrekanter en tredjepart, og Mark Anderson som Dennis leverer akkurat den rette blandingen av humor og patos som gjør at publikum heier på ham i kampen om Natalies hjerte. Det er en av disse klassiske karakterrollene, men Anderson backer det opp med en vokalprestasjon som får salen til å støtte nerden.

Det er et sterkt ensemble uten noen synlige svake ledd. Prestasjonene til Sian Reeves (ordfører Matilda Hyde), Chris Howell (Sheriff Earl), Felix Mosse (Dean Hyde) og Kate Tydman (Miss Sandra) utfyller rekken av hovedkarakterer og gjør dette til et lag å regne med.

Ikke å forglemme det hardtarbeidende ensemblet bestående av Sophie Ayers, Jamie Hughes-Ward, Will Jeffs, Jacob Maynard, Matthew McKenna, Elliot Powell, Stephanie Rojas, Ruthie Stephens, Paulo Teixeira, Lindsay Tierney, Sharron Wattis og T’Shan Williams. Det er en fantastisk energi på scenen med denne dedikerte gruppen.

Scenograf Morgan Large gir ensemblet et passende fleksibelt rom å boltre seg i. Fra et nakent fengsel til en sliten småby komplett med en liten Texaco-stasjon og en forlatt fornøyelsespark – det utfyller handlingen perfekt uten å ta fokuset bort fra skuespillet. Larges fargepalett harmonerer med kostymene designet av Vicky Gill, som virkelig våkner til liv ved Chads ankomst gjennom smarte vendbare jakker og foldeskjørt.

Kapellmester Patrick Hurley holder tempoet friskt og sørger for at det rocker hele veien. En spesiell takk må rettes til lyddesigner Richard Booker for en av de best balanserte lydmiksene jeg har opplevd i det siste. Ikke et ord gikk tapt, og dynamikken i rock’n’roll-partituret forble intakt. Bravo!

Produsent Adam Spiegel har truffet blink med Love Me Tender. Det er nesten umulig å ikke stå og juble for dette talentfulle ensemblet når teppet faller. Love Me Tender bør utvilsomt settes opp i West End. Jeg tør vedde på at den finner veien dit etter den nåværende turneen. En 5-stjerners suksess! Ikke gå glipp av den! BESTILL BILLETTER TIL LOVE ME TENDER PÅ TURNÉ.