ANMELDELSE: Murder Ballad, Arts Theatre ✭✭✭✭

Murder Ballad

Arts Theatre

5. oktober 2016

4 stjerner

Bestill billetter

Hvis det noensinne har eksistert et sett med råe og kraftfulle lunger, så finner du dem hos det eminente ensemblet i Julia Jordan og Juliana Nash’ gjennomkomponerte rockemusikal «Murder Ballad». Kerry Ellis, Ramin Karimloo, Victoria Hamilton-Barritt og Norman Bowman leverer et fyrverkeri av vokale prestasjoner i en fortelling som ellers er av det nokså ordinære slaget.

Vi har hørt det før: Når det lystbetonte, men giftige forholdet til bartenderen Tom (Karimloo) tar slutt, møter Sara (Ellis) poesi-entusiasten Michael (Bowman) – hennes fremtidige ektemann. Etter at datteren Frankie blir født, innser Sara hvor mye livet har endret seg og innleder en affære med sin gamle flamme. Begjær blir til besettelse, og når Tom krever Sara og avslører hennes utroskap, synger de tre karakterene i trekantdramaet om hevn. Som i enhver krimgåte er det «alltid en morder, så logisk sett må noen dø» – men hvem? (Ingen spoiler – jeg lover!) Fortellingen i denne 90 minutter lange musikalen holdes sammen av fortelleren, spilt av Hamilton-Barritt, som er like gåtefull som J.B. Priestleys «Inspektør Goole». Hennes deilige, smårøykte vokal er dristig og selvsikker, kombinert med et ertende glimt i øyet.

Til tross for Julia Jordans noe uoriginale manus, er Juliana Nash’ minneverdige og røffe lydspor forførende og varsler om den forestående tragedien. For meg gir partituret ofte gjenklang av Jonathan Larsons «Rent» og Duncan Sheiks «Spring Awakening». Tekstmessig er Jordan og Nash både poetiske og metaforiske – jeg kan se for meg låter som «Murder Ballad», «Troubled Minds/Promises» og «Mouth Tattoo» bli spilt i bakrommet på en slitt bar i New York, mot et bakteppe av sigarettrøyk, ølsøl og dårlige beslutninger. Det er imidlertid når de fire karakterene forener krefter i «You Belong to Me» at hovedretten virkelig serveres: Bowmans country-rock og Karimloos klassiske klang blandes med Hamilton-Barritts hese røst og Ellis’ feilfrie, bryststerke vokal – alt toppet med slående harmonier så lekre at man nesten kan smake dem.

Gjennomsyret av lyst og sex byr «Murder Ballad» på en toppløs Ramin Karimloo og lar Kerry Ellis vise seg i lekkert sort undertøy, midt i øyeblikk med seksuelle antydninger. Likevel er stykket smakfullt og meningsfylt regissert av Sam Yates, til tross for enkelte klønete partier – men er ikke det ofte selve virkeligheten? Yates fjerner Hollywood-romantikken og erstatter den med menneskelig realisme, noe som gjør scenene mer ekte og (unnskyld uttrykket) nakne. Laura Perretts stilfulle videoprojeksjoner i sort-hvitt på bakveggen tilfredsstiller det moderne visuelle uttrykket, samtidig som de forsterker den dystre «Chicago»-aktige stemningen.

Selve historien er kanskje ikke den mest innovative, og musikalens lengde gir oss muligens ikke nok tid til å knytte sterke nok bånd til karakterene til at vi virkelig bryr oss om deres skjebne. Men for min del handler «Murder Ballad» først og fremst om det spennende partituret, som ikke støtter seg på skrikende tenorer, men på en sensuell bass og en herlig miks av sensuell jazz/pop og heftig rockevokal (noe som selvfølgelig blir tatt imot med stor takk). Med musikk og tekster blåser Jordan og Nash støvet av en velkjent fortelling.

Jeg tror jeg har funnet mitt nye lydspor for bilturen.

BESTILL BILLETTER TIL MURDER BALLAD PÅ ARTS THEATRE Foto: Marc Brenner

BESTILL BILLETTER TIL MURDER BALLAD PÅ ARTS THEATRE