NYHETER
ANMELDELSE: Product, Arcola Theatre ✭✭✭
Publisert
Av
stephencollins
Share
Produktet
Arcola Theatre
4. mai 2015
3 stjerner
I sitt forhåndsomtale for The Guardian, om Arcolas nåværende nyoppsetning av Mark Ravenhills stykke Product fra 2005, skrev Laura Barnett:
"Product, som ble skrevet i 2005, skildrer en produsent (Poulet) som prøver å selge inn en film u2013 med arbeidstittelen Mohammed and Me u2013 om en hvit vestlig kvinne som forelsker seg i en islamistisk terrorist. Manuset er selvfølgelig elendig: vi vet det, produsenten vet det, og en del av Poulets dyktighet som skuespiller (jeg så forestillingen under Edinburgh-festivalen i fjor) ligger i å formidle den økende desperasjonen i karakterens blikk."
Dette treffer spikeren på hodet. Det er også omtrent alt som kan sies om selve handlingen uten å ødelegge publikums glede over sjokkene og overraskelsene som krydrer stykket og gir det både helhet og karakter.
Denne femti minutter lange satiriske monologen, regissert av Robert Shaw, er vel verdt å få med seg takket være Olivia Poulets begavede komiske prestasjon. Hun trekker ut humoren på samme måte som en kirurg stikker hull på en byll: med raske, sikre snitt som produserer rikelig med innhold, hvorav noe er ubehagelig å tenke på. Jeg tviler på at fremføringen av verket kunne vært bedre; hvert aspekt av hennes fengslende tolkning er så nøye gjennomtenkt og utført.
Problemet ligger i selve stykket.
Spesifikk politisk satire går fort ut på dato. Ravenhill skrev dette stykket for et tiår siden, og mye har endret seg siden den gang. Osama Bin Laden er for eksempel død, men manuset baserer seg på at han fremdeles er en levende busemann, eller i det minste en hvor ryktene om hans død er sterkt overdrevet.
Selv om det sentrale satiriske fokuset u2013 Hollywoods evne til å utnytte ethvert tema med en andpusten entusiasme som får blodet til å ise u2013 fortsatt er treffsikkert, virker tanken om at verden fremdeles er mest opptatt av tvillingtårnenes fall og Al-Qaida noe datert. Kantene som burde vært sylskarpe, fremstår nå som mykere. Det ville ikke krevd mye av Ravenhill for å oppdatere sentrale deler av teksten for å bringe satiren up-to-date og koble seg på dagens mareritt-scenarier. Det ville vært en innsats som hadde gitt stor uttelling.
Likevel er dette både morsomt og syrlig, og Poulets skuespill er i seg selv god nok grunn til å se denne nyoppsetningen.
Få det beste fra britisk teater rett i innboksen din
Vær først ute med de beste billettene, eksklusive tilbud og siste nytt fra West End.
Du kan melde deg av når som helst. Personvernerklæring