ANMELDELSE: Sinbad Sjøfareren, Theatre Royal Stratford East ✭✭✭

Marianna Neofitou, Julian Capolei, Gabby Wong og Ben Goffeen i Sindbad Sjøfareren. Sindbad Sjøfareren

Theatre Royal Stratford East

Onsdag 14. desember 2016

3 stjerner

Bestill billetter til Sindbad Sjøfareren Hvilke fantastiske historier finnes vel ikke i samlingen som vi i vesten kjenner som «Tusen og én natt», og av alle karakterene der, hvor utrolig spennende er ikke de mest kjente: Ali Baba, Aladdin og... Sindbad.  Av disse hadde sistnevnte flaks nok til å bli tildelt det ideelle formatet for en langlevd franchise av den stadig oppfinnsomme historiefortelleren Sjeherasade: eventyrreisen!  Det er vel bare det iherdige mannskapet på Starship Enterprise som er mer bereiste enn ham.  «Arabiske netter» gir ham syv reiser, men disse blekner nesten i betydning mot strømmen av påfølgende «oppfølgere» som har blitt lansert av utallige utviklere, ikke minst gjennom det 20. og 21. århundrets utallige film- og TV-versjoner.

Hvilke av disse fortellingene som måtte ha blitt plukket fra for å skape denne nyeste forestillingen, er vanskelig å si.  Manuset kommer fra Paul Siretts penn, som her også skriver tekster til stykkets mange sanger, med ytterligere tekster og musikk av Wayne Nunes og Perry Melius.  De har et ensemble på 12 å jobbe med, og alle får minst én fullt utviklet karakter å spille.  Det er til og med to helter, med Sinbadda (Gabby Wong) som dukker opp (veldig sporadisk) som hovedpersonens søster, i en rolle som er så viktig og samtidig så tynt skrevet at den sannsynligvis vil minne de av en viss årgang om Janet Webbs opptredener i «The Morecambe and Wise Show» (resten av rollen hennes endte utvilsomt opp på klipperommets gulv, men når man kommer til det store «Girl Power»-nummeret mot slutten, forventer man nesten de udødelige ordene: «Takk for at dere så på meg og det lille showet mitt»).

Michael Bertenshaw, Gabby Wong, Johny Amobi, Marianna Neofitou i Sindbad Sjøfareren.

Likevel er det den sjarmerende tittelfiguren som får hedersplassen, spilt av den lystige Julian Capolei, og han fryder seg med en medhjelper, den snedige apen Funky (en dukke med stemme og spill av Gemma Salter). Vi har to sett med skurker: den ene er den slemme hoffmannen Prins Naw-Ze Uzz (Michael Bertenshaw, som virkelig vet hvordan han skal fenge Stratford-publikummet), og deretter Kaptein Grønnskjegg (en ganske camp Alim Jayda) og hans følgesvenn, den klangfulle Clanker (Josephine Melville). Vi har en «dame», the Nurse (i form av den majestetiske stemmen til Johnny Amobi, som er ekspert på å få publikum opp på scenen for å drite seg ut på en fornøyelig og godhjertet måte); det er en «Principal Girl» i form av prinsessen (tøffe Marianna Neofitou), hennes dånende enkemann av en far er Sultanen (Ben Goffe), og overnaturlig hjelp (av den tradisjonelt begrensede sorten) er for hånden fra den herlige grønne ånden Uz (den strålende komikeren med en imponerende sangstemme, Rina Fatania).  I tillegg er det mange andre roller som fylles av resten av ensemblet.

Handlingen går ut på at prinsessen skal gis bort i ekteskap til den som bringer det gylne skrin tilbake til palasset fra en øy preget av tallrike utfordringer, inkludert et ni-hodet monster og psykedeliske bananer.  Det hele sparkes i gang med noen fikse animasjoner av Pete Bishop og Kevin Baldwin, som retter hele forestillingen tydelig mot de yngre (som fra da av følger spent med hele veien!).  Theatre Royal er ikke Londons rikeste scene, men her får de mye ut av lite, komplett med en fint brukt dreiescene, noen platåer og nydelig lyssetting av eksperten David Plater, alt i en svært rask produksjon av kunstnerisk leder Kerry Michael.  Kostymene er også så praktfulle som budsjettet tillater.  Vi kan takke Harriet Barsby og Jenny Tiramani for produksjonens visuelle stil.  Det er noen enkle, men effektive bevegelser av Kamilah Beckles.  Robert Hyman er musikalsk leder, og mens han holder alt ryddig sammen og tydelig begeistres av lyden det lille, men effektive bandet produserer, favoriserer lyddesigner Andrew Johnson orkestergraven så mye at hele partier av sangtekstene forsvinner i et dundrende pop-støy.  Man skulle tro det var ganske enkelt å bare skru lyden på bandet et hakk ned.  Både skuespillerne og publikum ville vært svært takknemlige.

Alim Jayda og Josephine Melville i Sindbad Sjøfareren

Litt vanskeligere å løse er utfordringene med manuset, som har en tendens til å stable hendelser oppå hverandre uten nødvendigvis å strukturere elementene til en sammenhengende eller logisk helhet.  For eksempel begynner forestillingen med at de slemme piratene presenterer seg for oss, og det er langt fra tydelig hvorfor de nyter det privilegiet.  Michael gjør det han kan for å holde fremdriften så rask som mulig slik at vi ikke dveler ved slike merkeligheter, men de dukker stadig opp.  Mye av manuset baserer seg på å formidle informasjon gjennom dialog fremfor handling, noe som gjør at mange forklarende scener blir ordrike og statiske, og tapper energien som regissøren stadig forsøker å tilføre.  Handlingen i første akt ser ut til å kulminere ved avreisen til den farlige øya hvor skrinet befinner seg... men det gjør den ikke.  Det er en god stund igjen før pausen endelig kommer.

Likevel er det noen flotte kamp-koreografier av Ian McCracken, en herlig steppdans av Phillip Michael Thomas og noen fantastiske illusjoner av Scott Penrose (jeg satt på femte rad, og jeg har INGEN ANELSE om hvordan de ble gjort!).  Alt i alt har forestillingen et ærlig og jordnært preg, og serverer noe nytt samtidig som den tilbyr nesten alle de «tradisjonelle» ingrediensene (bortsett fra bakeduellen i jungelen, som jeg virkelig så frem til, men som aldri skjedde).  Enkelte som kommer på besøk går kanskje bare i teateret for å se den årlige julepantomimen, og denne vil absolutt ikke skuffe.  Noen vil kanskje til og med bli inspirert til å lese de vakre historiene som tittelfiguren stammer fra.  Og noen vil bare være takknemlige for at dette gir to og en halv time der de ikke trenger å underholde barna selv: forestillingen gjør det for dem.

Spiller frem til 21. januar 2016

Bilder - Sharron Wallace

BESTILL BILLETTER TIL SINDBAD SJØFAREREN PÅ THEATRE ROYAL STRATFORD EAST