ANMELDELSE: Tenderly – Musikalen om Rosemary Clooney, New Wimbledon Theatre ✭✭✭

Tenderly: The Rosemary Clooney Musical

New Wimbledon Time and Leisure Studio,

6. september 2017

3 stjerner

Bestill billetter til Tenderly

Rosemary Clooney er et uvanlig valg som midtpunkt for en biografisk musikal (og ja, hun var den virkelige tanten til skuespilleren George). Hun er ikke spesielt kjent på denne siden av dammen, og huskes nok best her hjemme for rollen mot Bing Crosby i Irving Berlins suksessfilm fra 1954, 'White Christmas'. Dette er en film som fortsetter å sjarmere norske familier jul etter jul, og som virker beroligende på alle som forsøker å leve opp til Hollywood-drømmen om den perfekte høytiden. Kanskje er det nettopp det som er tiltrekningskraften ved denne forestillingen: Vi får komme tettere på en av bærebjelkene i myten om den fullkomne lykken som vi serverer oss selv hvert år, i håp om at den en dag skal bli virkelighet.

Vel, det denne biografiske forestillingen forteller oss, er at for Rosemary Clooney selv var lykken kortvarig. Som mange hardtarbeidende stjerner i sin tid, navigerte hun gjennom tiår med alkoholisme og pillemisbruk. Hun nektet alltid for at det fantes et problem, helt til alt begynte å rase sammen på en lite glamorøs måte: Den nydelige stemmen – hennes billett til stjernestatus og rikdom – begynte å svikte, og med den forsvant grepet om virkeligheten. Et nervøst sammenbrudd fulgte, deretter erkjennelse og aksept, før den smertefulle prosessen med å endre livet sitt begynte. En velkjent historie, med andre ord.

Det som gjør dette stykket litt annerledes, er tilnærmingen til forfatterparet Janet Yates Vogt og Mark Friedman. Selv om de har bakgrunn fra tradisjonell musikkteater, har de her valgt en strengere disiplin: Et teaterstykke... med musikk. Rammen er klassisk: Clooney (Katie Ray) befinner seg på et sanatorium – det foretrukne tilfluktsstedet for plagede Hollywood-stjerner. Der gjennomgår hun en lærebokmessig utspørring av en terapeut (Fed Zanni). Underveis gjenopplever hun mange av sine mest populære hits, akkompagnert av et lite band bakerst på den intime scenen. Doktoren stemmer også i fra tid til annen og får sine egne numre. Samtaleterapien – ispedd sang og dans (koreografi av Chi-San Howard) – gjør susen. Og det er i grunn det hele i dette ryddig skrevne kammerspillet.

Men langs denne nokså forutsigbare ruten er det mye glede i å se de to skuespillerne i hovedrollene også gestalte en mengde andre karakterer. Et kjapt lysskifte (takket være Ali Hunters presise design) er ofte alt som skal til for å bytte karakter, med unntak av små kostymeendringer (design av Anna Yates). Simon Holt leder det dyktige bandet (lyd av Chris Drohan). Regissør Tania Azevedo har organisert det hele svært elegant, på oppdrag fra den ferske produsenten Joseph Hodges. Det er en krevende balansegang, men hjertet er på rett plass, og forestillingen vil nok finne flyten og tryggheten utover i spilleperioden. På premieren føltes det hele noe metodisk, helt til Clooneys sammenbrudd inntreffer rett før pause – da våknet stykket virkelig til liv. Plutselig kunne vi ikke forutsi neste scene, og andre akt nøt godt av dette dramatiske løftet.

Mye av suksessen hviler på de to aktørene. Castingvalget har gitt oss to interessante skuespillere som tilfører produksjonene engasjerende kvaliteter, selv om de ikke alltid føles som et opplagt valg. I hovedrollen er Ray forbløffende lik – ikke nødvendigvis Clooney, men snarere Grace Kelly. Hun synger betraktelig bedre enn Miss Kelly noen gang gjorde, men stemmen minner mer om en kombinasjon av Dinah Shore og en kraftig Judy Garland-vibrato. Vi får altså ikke en ren etterligning av Rosemary Clooney, men snarere en karakter som fletter sammen flere av epokens personligheter. Zanni, i rollen som doktoren, må også overbevise oss om at han er alt fra moren til Clooney og Frank Sinatra, til ektemannen Jose Ferrer. Han skaper mange karakterer som han verken matcher i alder, kjønn eller fysikk, noe som er underholdende å se på, selv om det er litt uklart om dette er et bevisst grep eller en økonomisk nødvendighet.

En ekstra godbit er de to sangene – én i hver akt – som ikke er originale Clooney-låter, men nyskrevne verk for anledningen. Jeg utfordrer hvem som helst i publikum til å gjette hvilke det er. Noen av hennes tidlige låter er mindre kjente, og selv slagerne fra senere år er ikke nødvendigvis pensum for dagens teatergjengere. Programmet gir deg svaret. Når du oppdager hvor praktfulle disse sangene er, vil du garantert høre mer fra dette imponerende teamet. Etter å ha satset på denne nyskrevne dramatikken, håper vi ATG føler seg modige nok til å sette opp mer av Vogt og Friedmans arbeid. Det er på høy tid.

Spilles til 23. september 2017

BESTILL BILLETTER TIL TENDERLY: THE ROSEMARY CLOONEY MUSICAL