ANMELDELSE: The King And I, London Palladium ✭✭✭✭✭

Douglas Mayo anmelder Bartlett Shers oppsetning av Rodgers og Hammersteins The King and I på London Palladium.

Kelli O'Hara og Ken Watanabe i The King and I. Foto: Matthew Murphy The King and I

London Palladium

3. juli 2018

5 stjerner

Bestill nå Etter en triumf ferd på New Yorks Lincoln Centre, har Rodgers og Hammersteins The King and I inntatt London Palladium i en overdådig ny produksjon regissert av Bartlett Sher. Som en av Rodgers og Hammersteins «fem store» musikaler (sammen med Oklahoma!, Carousel, South Pacific og The Sound of Music), er dette et praktfullt eksempel på to av tidenes fremste musikalforfattere på sitt aller beste.

Basert på Margaret Langdons roman Anna and the King of Siam fra 1944, forteller musikalen historien om Anna Leonowens, en walisisk lærerinne ansatt av kongen av Siam som ledd i moderniseringen av landet. Til å være skrevet i 1951 holder stykket seg bemerkelsesverdig godt, med en tidløs musikk som balanserer historien om kulturmøter.

Kelli O'Hara og barna i The King and I. Foto: Matthew Murphy

Bartlett Sher utmerker seg med sin prisverdige respekt for originalmaterialet. Han har ikke bare kopiert tidligere oppsetninger, men skapt en ny produksjon som rettferdiggjør sin eksistens mange ganger. Michael Yeargens praktfulle scenografi passer perfekt på London Palladium. Den fremstår palassaktig, men gir likevel plass til det store ensemblet – perfekt kostymert av Catherine Zuber – og skaper et troverdig hoff for kongen. Donald Holders utsøkte lyssetting fremhever den varierte fargepaletten i kulisser og kostymer, og tilfører nye lag av subtilitet. Ganske enkelt luksuriøst!

Spilt med bombastisk livsglede og et snev av skøyerstreker av Ken Watanabe, er denne kongen en verdig etterfølger til sine forgjengere. Watanabe tar kontroll over den store Palladium-scenen; det er aldri noen tvil om hans autoritet underveis.

Ken Watanabe i The King and I. Foto: Matthew Murphy

Kelli O'Hara er sublim som Anna, som i 1862 befant seg som enke med behov for å forsørge seg selv. O'Hara tilfører Rodgers' tidløse melodier en lyrisk subtilitet og dramatisk ærlighet som gjør hvert øyeblikk på scenen til en fryd. O'Hara spiller virkelig på styrkene til denne bemerkelsesverdige kvinnen.

Det er når O'Hara og Watanabe står sammen at produksjonen virkelig gnistrer. Kjemien mellom disse to skuespillerne i verdensklasse er til å ta og føle på. Det er en glede å se respekten vokse frem mellom Anna og kongen, særlig i en tid der toleranse virker å være mangelvare i vår moderne verden. Når kongen snakker om å bygge en mur rundt Siam, merker man en uro i salen – man innser at selv monarken forstår galskapen i en slik tanke.

Takao Osawa og Ken Watanabe i The King and I. Foto: Matthew Murphy

Palassets interne politikk spilles ut av Takao Osawa som Kralahomen, Naoko Mori som Lady Thiang, sammen med et vell av koner og barn. Osawa og Mori gir disse to karakterene en dramatisk dybde som kanskje har vært underbetont i tidligere versjoner. I hendene på to så dyktige skuespillere blir kompleksiteten i kongens situasjon enda tydeligere.

Ingen oppsetning av The King and I er komplett uten barna, og denne produksjonen er intet unntak. De er fulle av glede uten at det blir for mye, og de beholder en uskyld som bidrar til stykkets varme.

The Little House of Uncle Thomas. Foto: Matthew Murphy

Dean John Wilson og Na-Young Jeon fungerer svært godt som de unge elskende. Høydepunktet i andre akt er den superbe balletten The Small House of Uncle Thomas, opprinnelig koreografert av Jerome Robbins. Denne iscenesettelsen, som tar høyde for moderne dans, er en fryd for øyet.

Jeg ble særlig imponert over Jon Chews prestasjon som Prins Chulalongkorn. Chew gjør prinsen til en spørrende, våken og reflektert karakter som er vakkert fremstilt.

Ensemblet i The King and I. Foto: Matthew Murphy

Dette er andre gang på få uker at jeg hører Robert Russell Bennetts orkestreringer fremført av et fantastisk teaterorkester, ledet av Stephen Ridley. Det er grandiost og majestetisk – en herlig opplevelse å høre dette praktfulle partituret i all sin prakt.

Min mest oppriktige ros må gå til Scott Lehrer og lydteamet hans. The King and I kan skilte med den beste lydproduksjonen jeg har hørt i et teater på lang tid.

Denne produksjonen av The King and I er teaterverdenens svar på en Rolls Royce. Skapt av Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II, og her tolket på nytt av Bartlett Sher og hans eksepsjonelle team, er stykket like aktuelt og underholdende som alltid – klart for å nytes av en ny generasjon teaterentusiaster.

BILLETTER TIL THE KING AND I - BESTILL NÅ