ANMELDELSE: Løvenes Konge, Lyceum Theatre ✭✭✭✭✭

Løvenes Konge

Lyceum Theatre, London

19. januar 2016

5 stjerner

Bestill billetter nå

Når man jobber for et nettsted som BritishTheatre.com, får vi se mange forestillinger rett etter at de har hatt premiere. Da er det en sjelden gang trivelig å gå tilbake og se en forestilling igjen som betalende kunde, mange år etter at den første glansen fra premieren har lagt seg.

Slik var tilfellet i går kveld med Løvenes Konge. Jeg så London-oppsetningen for første gang i 1999, så det var flott å se hvordan det som har blitt et teatralsk fenomen har utviklet seg. Å spille i 15 år er en bragd i seg selv, men tenk på dette: Lyceum Theatre har nesten dobbelt så stor kapasitet som Her Majesty’s Theatre, hvor The Phantom Of The Opera har gått de siste 30 årene. Det er rimelig å anta at flere har sett Løvenes Konge enn Phantom på halvparten av tiden. Imponert?

Som fan av den originale animasjonsfilmen som inspirerte sceneversjonen, må man bare applaudere det kreative teamet for å nesten ha doblet lengden på filmen og sømløst integrert nytt materiale som gir historien en ny emosjonell dybde.

Siden lanseringen har det vært noen få kutt; «The Morning Report» og to stilfulle adagio-dansere er borte, men i ærlighetens navn er de ikke savnet.

Det ligger mye i bunnen av denne historien. Her er vidunderlige afrikanske elementer, alle slags klassiske referanser, og man kan til og med ane litt av Shakespeares Hamlet i miksen.

I det lyset dempes og Rafiki begynner å kalle dyrene til Pride Rock, er det åpenbart at regissør Julie Taymor har skapt den mest storslåtte åpningen i musikalhistorien NOENSINNE! Du kan ikke unngå å få gåsehud over hele kroppen når «The Circle Of Life» transporterer deg til hjertet av Afrika. Det er en majestetisk kraft i iscenesettelsen av dette nummeret som jeg tviler på vil bli overgått med det første.

Når man setter listen så høyt i løpet av de første minuttene, er utfordringen selvfølgelig å holde på interessen i de resterende to timene og ti minuttene. Det er her man ser det virkelige håndverket bak produksjonen og talentet til ensemblet på scenen.

Thulisile Thusi er en fantastisk Rafiki i rollen som en afrikansk sangoma. Hun er både vis og humoristisk, med en åndelighet som hjelper henne med å lede Simba tilbake til flokken. For Rafiki inviterer ikke bare dyrene til Pride Rock; hun fungerer også som veiviser for publikum.

Shaun Escoffery spiller Mufasa med en kongelig og myndig utstråling; han gjør Mufasa til både konge og kjærlig far. Scar, kongens ondskapsfulle bror, spilles av George Asprey. Slimete, hånlig og morderisk – Asprey finner nøyaktig den rette balansen for en karakter som lett kunne blitt for nøytral eller for overdrevet.

Alle gode skurker trenger håndlangere, og Joanna Francis (Shenzi), David Blake (Banzai) og Mduduzi Mkhethi (Ed) er en herlig trio av ekle hyener. Det er masser av humor i disse karakterene, men de blir raskt mørke og truende når de vender seg mot Scar.

Geoffrey Berrisford (Unge Simba) og Jonathan Andrew Hume (Voksne Simba) er strålende. Som de fleste av oss gjør Simba feil, men han modnes og innser at det å ta ansvar er en del av det å bli voksen.

Howard Gossington spiller Zazu, kongens rådgiver. Dette må være en av de vanskeligste rollene å puste liv i på en scene. Den naturlige reaksjonen er å se på dukkespilleren, men det er et tegn på hans dyktighet at alle øyne er rettet mot fuglen, ikke mannen. Zazu er fullstendig levende og i sentrum for oppmerksomheten hele tiden.

Richard Frame (Timon) og Keith Bookman (Pumba) står for mye av det humoristiske avbrekket under Simbas eksil. Med perfekt komisk timing er det tydelig at de ikke er de skarpeste knivene i skuffen, men gjennom vennskap og lojalitet blir de to av Simbas viktigste læremestere.

Musikalsk setter Tim Rice og Elton Johns originale sanger tonen for en magisk kveld i teateret. Sanger som «I Just Can’t Wait To Be King», «Hakuna Matata», «Can You Feel The Love Tonight?» og «The Circle of Life» bringer gjenkjenneligheten fra filmen til publikum. Dette gir det kreative teamet et perfekt utgangspunkt når Lebo M, Mark Mancina og Hans Zimmer introduserer nytt materiale som fletter inn Afrikas mange språk og noe av den vakreste musikken skapt for denne produksjonen. Nye tilskudd som «Endless Night», «One By One», «Nao Tse Tsa» og den praktfulle «Shadowlands» sørger for at Løvenes Konge treffer både voksne og barn i salen. Ava Brennans fremføring som Nala i «Shadowlands» ga meg gåsehud igjen. Helt utrolig!

Richard Hudsons scenografi gir inntrykk av de enorme viddene i Pride Lands, mens Donald Holders lyssetting maner frem en fargepalett av rav og blåtoner i det store scenerommet på Lyceum Theatre.

Musikalsk leder Daniel Bowling sørger for at forestillingen sitter som et skudd musikalsk. Det er interessant å observere ham idet han forener sang og instrumenter fra hele auditoriet. Han leder ensemblet med stødig hånd, og klangen fra disse talentfulle skuespillerne og musikerne er helt fantastisk.

De voksne rundt meg så ut til å kose seg, men jeg var spesielt interessert i reaksjonen fra en sju år gammel jente som feiret bursdagen sin med en tur i teateret. Hun satt som klistret hele tiden, tviholdt i morens arm da hyenene kom inn, og etterpå fortalte hun at hun elsket Timon og Pumba. Hun sang på sangene hele veien ut av teateret.

Det er nettopp dette som er magien med Løvenes Konge. Femten år etter premieren i London er det fullt hus på en tirsdag kveld, og et publikum i alle aldre nyter denne produksjonen. Jeg hadde i utgangspunktet vurdert å gi terningkast fire, men den utrolige følelsen under åpningen og gleden i ansiktet til en sjuåring fortalte meg at Løvenes Konge fortjener den ekstra stjernen.

BESTILL BILLETTER TIL LØVENES KONGE PÅ LYCEUM THEATRE NÅ