ANMELDELSE: The Toxic Avenger, Arts Theatre ✭✭✭✭✭

Mark Anderson som Toxie i The Toxic Avenger

Arts Theatre,

2. oktober 2017

5 stjerner

Bestill billetter Det blir ikke mer braksuksess enn dette.  Etter en sensasjonell spilleperiode på Southwark Playhouse og deretter utsolgt suksess under Edinburgh Fringe, bringer Katy Lipson for Aria Entertainment sammen med Derek Nicol og Paul Walden for Flying Entertainment sin storslåtte produksjon av dette herlig groteske og fantastiske showet til West End – og skal man dømme etter gårsdagens umiddelbare stående ovasjoner, er det her det vil bli værende i lang tid fremover.  Forestillingen er nå i gang med et tiukers gjestespill, og billettene vil sannsynligvis forsvinne svært raskt, så uansett hva du gjør: ikke vent med å sikre deg dine.

Oscar Conlon-Morrey, Natalie Hope, Che Francis og Mark Anderson.

For de av dere som ikke er kjent med 'superhelt-sjangeren', kan det være behov for noen korte detaljer om handlingen.  Basert på B-film-maestro Lloyd Kaufmans sensasjonelle Troma-film med samme navn, befinner vi oss i den høyst ordinære byen Tromaville i New Jersey – dumpingplass for alt giftig avfall fra Manhattan, hvis glitrende tårn kan ses i bakgrunnen av takis’ økonomisk briljante scenografi.  Som offer for byens bøller (de første av mange inkarnasjoner av de multispillende Oscar Conlon-Morrey og Che Francis), blir super-nerden Melvin (guddommelige Mark Anderson) kastet i en tønne med kjemisk guffe, hvorpå han stiger frem – forvandlet – som et lysegrønt, muskuløst og fryktelig vansiret monster, muntert kjent som 'Toxie'.  På jakt etter en 'rolle' i verden, slik monstre alltid gjør, fører han krig mot den 'normale' verdenen som skadet ham: to av de første ofrene er selvsagt bøllene, som blir brutalt revet i stykker før de ender opp hodeløse.  Slik fortsetter det inntil den milde stemmen til den blindt uskyldige Sarah (Emma Salvos deilig klumsete bibliotekar) beroliger hans raseri og leder ham mot et liv dedikert til å bekjempe urett.  Dette vekker harmen til den nådeløse ordføreren (Natalie Hope, som også gjør en sensasjonell figur som Melvins mor), som erklærer krig mot både ham og Sarah frem til det uunngåelige oppgjøret.  Underveis får vi et knippe fantastiske karakterer fra Conlon-Morrey og Francis, samt noen overraskende opptredener fra kulissene og metahumor fra scenearbeiderne (tilsynelatende Peter Bindloss og Sophia Lewis) brukt med knusende komisk effekt – alt takket være Joe Di Pietros inspirerte manus og den treffsikre regien til stjerneskuddet Benji Sperring.

Oscar Conlon-Morrey, Emma Salvo og Che Francis

Vær så snill, alle dere som er fast bestemt på å lete etter dype sannheter og viktig samfunnskritikk i musikalkomedier (av alle steder!): dette er utelukkende ment som underholdning.  Er vi alle med på den?  Jeg håper inderlig det, for det skjer nok forferdeligheter i verden utenfor uten at deprimerende stemmer skal insistere på at vi fjerner enhver visjon fra teatrene våre om en verden der det gode faktisk seirer over det onde, der det synges regelmessig (til toner og tekster av Bon Jovis David Bryan), der koreografien er spenstig (her ved Lucie Pankhurst i toppform) og lyset nydelig (ved Nick Farman).  I tillegg sørger Andrew Johnsons fyldige lyddesign for at man får maksimalt ut av kapellmester Alex Beetschens utvidede band.

Oscar Conlon-Morrey, Natalie Hope og Che Francis

Manuset er morsomt og respektløst, og ironiserer over de fleste institusjoner og verdier samfunnet holder høyt, men sangene er ren rock'n'roll.  Det ene nummeret etter det andre får foten til å tappe og kroppen til å vugge i takt med de smittende rytmene.  Enten det er gjennom ordførerens skandaløse 'Jersey Girl' eller Toxies vakkert fremførte 'Thank God She's Blind', vil dette partituret garantert fenge deg.  Dette er et show jeg har sett tre ganger nå, og det mister ikke glansen selv etter flere besøk.  Hvor mange nye musikaler kan man egentlig si det om?  Nettopp.  Dette er et strålende tilskudd til Londons teaterscene, og måtte det bli værende lenge.  Jeg blir ikke overrasket om det flytter til et enda større teater.  Det finnes ikke et svakt ledd i denne gjennomførte produksjonen.

Mark Anderson og Emma Salvo. Etter å ha brukt den åpne sceneløsningen på Southwark Playhouse, har Sperring og scenograf takis tilpasset showets uttrykk til scenen på Arts Theatre, og resultatet er på sitt aller sterkeste i andre akt, der kontakten med publikum er på sitt mest intense.  Det er også tatt noen velkomne friheter med manuset, og Di Pietro selv har vært til stede for å godkjenne smarte omskrivinger.  Hvem vet?  Når folk ser hvor effektive de er, kommer det kanskje flere.  I mellomtiden er det mer enn nok å glede seg over her til å forsvare billettprisen.  Så kom igjen, du fortjener det.  Unn deg en kveld ute!

BILLETTER TIL THE TOXIC AVENGER