ANMELDELSE: Xara Vaughan, Crazy Coqs ✭✭✭✭

Julian Eaves anmelder Xara Vaughan sings Wanderlust - The Songs of Ty Jeffries ved Crazy Coqs i Brasserie Zedel.

Xara Vaughan. Foto: John Thornton Xara Vaughan synger 'Wanderlust': sangene av Ty Jeffries

Crazy Coqs, Brasserie Zedel

27. september 2018

4 stjerner

Xara Vaughan er et ekstraordinært fenomen på Londons kabaretscene: hun ER London, med byens egen lyd i stemmen og en gnistrende energi i sine smidige bevegelser og sin skarpe, lyse gutteklipp.  Hun har opplevd det meste byen har å by på, før hun i sin nyeste skikkelse har blitt en bemerkelsesverdig profil på scenen, der hun leverer uforglemmelige versjoner av sanger – både gamle og nye.  I repertoaret til den fantastiske Ty Jeffries (hvis alter ego, Miss Hope Springs, har blitt kalt 'drag-artistenes Rolls-Royce' og dronningen av den selvkomponerte sangen av en viss kritiker – det vil si meg), har hun funnet en rekke nye låter som låter som om de kunne vært hentet fra The Great American Songbook, men som samtidig snakker direkte til hjertet av vår tid, med alle dens motstridende følelser. Hun har med seg en trofast fanskare og holder en kvikk dialog med dem gjennom hele forestillingen.  Det føles som en fest for venner, og her er vi alle venner.  Replikkvekslingen kan kanskje ha noen ubehandlede kanter, men det føles aldri noe annet enn ekte.

Vaughan sparket i gang med den fengende tittellåten og satte umiddelbart sitt eget, tydelige preg på den: smart skuespill, presis humor og en fyldig stemme som fylte hele rommet.  Vi fikk også starten på hennes personlige fortelling – en historie som begynte med hvordan hun ble kastet ut av skolen som 13-åring, et minne fortalt med det som raskt viste seg å være hennes varemerke: en tøff holdning som fryktløst konfronterer opp- og nedturene ved et liv på farten, alltid på jakt etter inspirasjon under stadig mer utfordrende omstendigheter.

'Different Mountain to Climb' kunne ikke vært bedre valgt for å illustrere denne reisen.  I et mørkere, hest mezzoregister, med kraftfulle brysttoner, krystallklar diksjon og – best av alt – den stilsikre fraseringen som kjennetegner en ekte sanger, var dette nok en vinner, akkompagnert av Ryan McKenzies briljante fingre på flygelet (han steget sporty inn i siste liten for hennes faste kapellmester som var blitt syk).  Med historier fra Archway flettet inn i forestillingen, veksler hun over i en slags London-variant av 'Sprechgesang', som en dæsj salt og eddik på en rykende fersk porsjon med byens beste chips.  Hun eier sangene sine.  Hun styrer lyset.  Etter 'Shanghai Lily' fulgte en medley av numre fra Tys kommende musikal basert på Hitchcock-filmen 'Shanghai Express'.  Full av modale vendinger tar hun i bruk en ny stemme: dramatisk, utropende, der hun nyter de smarte, elegante tekstene med perfekt melodisk timing.  Hun mestrer alt fra chansonen 'I found my love', sår og utsøkt, til den trampende, frekke energien i 'They were the best days of my life'.

Deretter tok 'Cookie's song' oss inn i tryggere, mer familiært terreng, før vi fikk nok en klokt og vakkert utformet tekst i den nydelige 'Melt into you', rammet inn av historier fra hennes dager som lapdancer hos Peter Stringfellow.  Og finnes det en bedre kontrast til det enn 'Home town girl', en 60-tallsaktig skildring av glitrende lavliv og knuste drømmer som vekker stor patos?  Det førte oss videre til historien om 'Wanda', hvor Xara igjen spilte på publikum og fikk oss til å klappe takten til en fortelling om moralsk forfall, blandet med hennes egen historie om avrusning – som endte i en feiring av hennes sjuende edru måned på rad.  Hun stråler av det.

Dette ség over i stillheten i 'North Star', et dristig og enkelt rop om ærlighet, toppet med en glitrende høy tone, før vi avsluttet med en reprise av 'A different mountain to climb'. Det ledet oss til den overraskende finalen: den utrolig nakne og hjertevarme 'Cold', full av lidenskap og glamour i et lengtende utbrudd av følelser.

En artist av ypperste klasse.  Rolls-Roycen er i gode hender; hun tar alle svingene med stil, holder stø kurs og har stor kraft, selv om det kanskje mangler den aller siste finpussen enkelte steder.  Følg med på henne videre.  Hun er nå fast inventar på denne adressen, og hun er garantert på vei til mange andre steder også.