TILBAKEBLIKK: Emily Redpath

Denne uken på Throwback Thursday snakker Emily Redpath om å spille Julie mot Sam Tuttys Romeo, og hvordan man personifiserer oppkast på Edinburgh Fringe.

Emily Redpath Hva var den aller første forestillingen du gjorde som barn, og hva var det som trakk deg til teaterverdenen?

Da jeg var liten, gjorde jeg som mange andre barn mine første opptredener i stua sammen med søskenbarn og venner. Vi pleide å lage alle slags show og tvang de (u)villige voksne til å sitte og se på. Jeg tror jeg virkelig ble bitt av teaterbasillen da jeg gjorde mitt avsluttende prosjekt i dramafag på videregående. Det handlet om Medusa, hadde minimalt med tekst og et vakkert, grotesk uttrykk. Jeg så hvor bredt teater kan være, og visste at jeg ville fortsette å skape og stå på scenen.

Vi gleder oss stort til å se deg i den ikoniske rollen som Julie, side om side med Sam Tuttys Romeo. Hvordan har det vært å sette sammen en forestilling under en pandemi? Hvilke utfordringer har dere møtt, og hvordan har dere løst dem? Det var en fantastisk opplevelse som virkelig viste hvor sterk og nyskapende denne bransjen er. Vi spilte inn alt mot greenscreen, og det var bare én dag – etter koronatesting – at Sam og jeg kunne filme de intime scenene. Det var en enorm oppgave å fullføre på bare 12 dager, men det bidro bare til stykkets intensitet og dristighet. Det fantes ingen steder å gjemme seg, noe som var både nyttig og spennende for min del. (Se filmkunngjøringen her).

Sam Tutty (Romeo) og Emily Redpath (Julie). Foto: Ryan Metcalfe Hvorfor er teater viktig for deg?

Det er noe helt spesielt med teater og live-opptredener generelt. Det handler om fremmede mennesker i et rom som samles om noe vakkert, hvor man forhåpentligvis går derfra med en følelse av å være løftet eller at man har blitt minnet på noe. Det minner deg på hvordan man leker og nyter livet, og jeg føler det er ekstremt viktig, spesielt når vi blir eldre.

Hvilken prosess går du gjennom hver kveld for å gå inn i karakter – spesielt for en rolle som Julie?

Jeg går tilbake til alle bildene jeg har skapt for karakteren, mediterer, og så ber jeg meg selv om å slippe taket og bare kaste meg ut i det.

Av alle Shakespeares mange fantastiske karakterer, hvem ligner mest på deg?

Jeg tror ikke nødvendigvis hun er lik meg, men jeg elsker lidenskapen til Julie og jeg vil definitivt ta med meg noe av den gløden videre.

Du har også nylig spilt rollen som Grace i spillefilmen «Help». Hva er den største forskjellen for deg mellom å jobbe foran kamera kontra på scenen? Har du en favoritt?

Jeg føler den eneste forskjellen er publikum; det handler om å spille for de på bakerste rad i salen kontra et kamera rett foran deg. Det er en egen energi i levende teater som jeg elsker, men mulighetene på film fascinerer meg, så jeg tror ikke jeg har en preferanse.

Emily Redpath Fortell oss om et av dine beste eller morsomste minner fra scenen?

En gang på Edinburgh Fringe spilte jeg personifiseringen av oppkast i et klovnestykke. Under sketsjen pleide jeg å spørre om navnet til noen i publikum og synge en serenade til dem. Vi nærmet oss slutten av spilleperioden og alle var utslitte. Da jeg spurte denne publikummeren om navnet hennes, svarte hun Emily. Jeg ble så begeistret, trakk pusten skarpt og holdt på å si «Det er navnet mitt også!», men i stedet gikk jeg bare rundt i ring og sa «Glem det... jeg bare... kjenner noen med det navnet.» Jeg tror de skjønte det, da.

Hvilke tre ting finner vi alltid i garderoben din? F.eks. lykkebringer, ting som hjelper deg på scenen, blå m&m-er...

Hodetelefoner. Vann. Dagbok.

Foto: Mark Pickthall Hvis livet ditt var et teaterstykke, hva ville tittelen vært, og hvorfor?

Godt spørsmål...

Noe sånt som «Jada, hvorfor ikke?» eller «Vi kjører på...» fordi jeg føler at ting skjer rundt oss hele tiden og alt er i endring. Men når jeg bare er til stede, holder meg åpen og lar ting skje, finner jeg nye erfaringer som jeg aldri ville fått hvis jeg prøvet å tvinge det frem.

Hvilket råd vil du gi til alle de nyutdannede – både 2020-kullet og de som går ut i 2021?

Disse tipsene kommer fra skuespillerinstruktør John Osborne Hughes:

·        Det som er ment for deg, vil ikke gå deg forbi. (Med mindre du ikke gjør absolutt ingen ting, haha)

·        Du har ingenting å bevise for noen, aller minst deg selv.

·        Gå ut av din egen vei og la det som skal skje, skje.

Denne jobben handler tross alt bare om lek, og hvis du ikke får rollen, betyr det bare at den ikke var ment for deg. Folk sier ofte at det er «hard konkurranse» eller at «det handler om hvem du kjenner», men i virkeligheten finnes det muligheter der ute, og når du er klar og villig, vil den rette dukke opp.