ANMELDELSE: Antony and Cleopatra, National Theatre ✭✭✭✭

Mark Reed anmelder Ralph Fiennes og Sophie Okonedo i William Shakespeares Antony and Cleopatra, som nå spilles på National Theatre.

Ralph Fiennes og Sophie Okonedo i Antony and Cleopatra. Foto: Johan Persson

Før de første replikkene ble levert, kunne jeg kjenne en spent sitring senke seg over publikum. Vi satt alle ytterst på stolsetet, klare for å se to giganter innen skuespillerkunsten bryne seg på tittelrollene i Antony and Cleopatra – kanskje Shakespeares mest fascinerende kjærlighetspar. De skuffet ikke.

Fra det øyeblikket Sophie Okonedo trer inn på scenen, vil du ikke at hun skal forlate den et sekund. Hennes Cleopatra er fullstendig perfeksjon. Hun er leken, livlig, sjalu og enormt underholdende – og holder sine to stakkars terner i konstant arbeid. Okonedo henter ut all humoren i Cleopatras replikker, og de tidlige scenene hvor hun venter på Antonys retur er blant de mest fornøyelige. Salen brølte av latter da hun skjelte ut stakkars Eros (både fysisk og verbalt) for å overbringe nyheten om Antonys ekteskap med Octavia. Okonedo finner også en stor patos, og å se den store dronningens verden rase sammen er en rystende opplevelse.

Ralph Fiennes og Alexander Cobb. Foto: Johan Persson

Ralph Fiennes gir oss en vakkert nyansert og sjelfull Antony. I motsetning til andre tragiske skikkelser i Shakespeares univers, drives alt Antony gjør av hans hengivenhet til Cleopatra. Fiennes tar oss med på en levende reise fra en mann beruset av kjærlighet til en som er desperat etter å ikke miste alt han holder kjært. Før det siste slaget ber han tjenerne sine om å sette seg ned på bakken med ham – de gråter over å se sin herre falle så dypt. Det er glimt av Kong Lear i hans tolkning der han sjangler over scenen i stykkets siste øyeblikk – forvirret, herjet og en skygge av sitt tidligere jeg uten sin elskede dronning ved sin side.

Georgia Landers, Sophie Okonedo og Gloria Obianyo. Foto: Johan Persson

Øyeblikkene hvor Fiennes og Okonedo deler scenen er forestillingens mest minneverdige. Forholdet deres svinger mellom ekstremer mens de erter, flørter, kjemper og begjærer hverandre. De tar oss fra overdådighet og selvbedrag til intimitet og hjertesorg – og alt i mellom.

Det er mye annet å beundre i Simon Godwins storslåtte produksjon. Han har flyttet handlingen til en moderne ramme, men musikken og scenografien hinter likevel til noe mer klassisk. I stedet for å virke forstyrrende, bygger dette opp under dramaet og løfter det fra en moderne konflikt til noe tidløst. Den vide, romslige scenen er sirkulær og roterende – den transporterer oss fra Egypts frodige overflod til Italias krigsrom, videre til slagmarken med røyk og geværild. Musikk brukes effektivt for å øke spenningen i sceneskiftene og slagscenene. Den sveller ved kritiske vendepunkt og forsterker følelsen av en enorm tragedie som gradvis utspiller seg foran øynene våre.

Tim McMullan og Alan Turkington. Foto: Johan Persson

Ensemblet er en talentfull gjeng. Tim McMullan bringer en tørr humor og sjarm til rollen som Enobarbus, og hans selvforakt over å svikte Antony i stykkets finale er gripende. Georgia Landers og Gloria Obianyo leverer sterke prestasjoner som Cleopatras trofaste terner. De viser en utrolig ømhet for henne, og øyeblikkene de deler mot slutten av stykket er svært rørende.

Man glemmer tidvis at dette stykket ikke bare er en kjærlighetshistorie, men også en politisk thriller. Dessverre er de tidlige scenene mellom de tre lederne av Romerriket mindre ladet. Selv om vi vet at Pompeius og den truende krigen er et avgjørende historisk øyeblikk, virker ikke innsatsen høy nok. Jeg tok meg i å lengte tilbake til Egypts dekadente luksus, og det er først når bruddet mellom Octavius og Antony finner sted om bord på Pompeius' båt at spenningen virkelig begynner å stige.

Fisayo Akinade i Antony and Cleopatra. Foto: Johan Persson

Forestillingen varer i tre timer og tretti minutter, noe man definitivt merker mot slutten. Selv om dette er en strålende forestilling, kunne den trengt en strammere regi i klippen – å fjerne femten minutter fra andre akt ville gjort en stor forskjell.

Jeg ble overrasket over å lese i programmet at det ikke finnes en eneste scene mellom Antony og Cleopatra som utspiller seg i ensomhet. Med Cleopatras manipulasjoner og Antonys utbrudd, kunne man tro at kjærligheten deres bare var en besettelse – et drama som spilles ut for tjenere og følgesvenner. Andre karakterer antyder til og med dette. Men deres er en uforlignelig kjærlighet, levd i verdens søkelys, og ikke mindre ekte til tross for det teatralske.

Antony and Cleopatra spilles på National Theatre frem til 19. januar 2019

BESTILL BILLETTER TIL ANTONY AND CLEOPATRA HER

Antony and Cleopatra vil bli sendt på kino via National Theatre Live torsdag 6. desember.