ANMELDELSE: Being Shakespeare, Harold Pinter Theatre ✭✭✭✭

Simon Callow i Being Shakespeare. Scenen i Being Shakespeare, Simon Callows enmannsforestilling om livet til vår mest kjente dramatiker, fremstår ved første øyekast som svært enkel: en liten, forhøyet treplattform fylt med gjenstander – et sverd, en globus, en papirkrone, stabler med bøker og en modell av en karusell pyntet med alver. Til høyre står fire trestoler stablet oppå hverandre.

Det er inn på denne nakne scenen Callow rusler og begynner å tale. Innledningsvis virker det som om han bare foreleser om de faktiske forholdene i Shakespeares liv, men han transformeres raskt idet han begynner å spille. Callow portretterer konger, mødre, gutter, tenåringskjærester, romere, venner og landsmenn; han beveger seg sømløst mellom dem og gir liv til hver karakter med de minste grep. Det er en virtuos prestasjon.

Being Shakespeare er imidlertid mer enn bare en samling av hans største suksesser. Callow og stykkets forfatter, Jonathan Bate, tar oss gjennom de syv aldre i ett menneskes liv og belyser hvordan de biografiske detaljene informerer, reflekterer og blir representert i skuespillene hans. Dette er et sterkt og fascinerende motsvar til dem som hevder at sønnen til en hanskemaker fra provinsen ikke kunne ha skrevet disse praktfulle verkene. De er et lappeteppe av alle de varierte påvirkningene og erfaringene fra Shakespeares eget liv. Faktisk bygger Callow og Bate opp et fullstendig overbevisende argument for at denne bygdegutten er den eneste som kunne ha skrevet dem. Shakespeares livshistorie er, i likhet med våre egne, helt unik. Og det er nettopp dette som gjør hans livsverk så eksepsjonelt.

Scenografien, designet av regissør Tom Cairns, avslører sine skjulte dybder etter hvert som Callow fortsetter: ut av mørket dukker tre trær i full størrelse opp, ild bryter ut av gulvet, og vann reflekteres fra en åpen falluke. Bruno Poets lysdesign forvandler rommet, kaster majestetiske skygger på veggene eller stråler fra et vindu som om Julie faktisk var solen. Dette, kombinert med Ben og Max Ringhams lyddesign, hjelper oss vakkert på reisen fra sted til sted, person til person og stykke til stykke – men man føler at Callow, i likhet med Shakespeare selv, egentlig bare trenger versene.

Faktisk virker Callow minst komfortabel og flytende når han ikke deklamerer. Han snubler av og til i ordene og mister tråden et øyeblikk, men dette legger ikke nødvendigvis en demper på opplevelsen. Det minner deg på at dette er en live-forestilling, og at det bare er én mann som holder deg trollbundet med dette rikholdige galleriet av karakterer.

Denne produksjonen er en sann fest: en av våre mest fremtredende skuespillere som fremfører verkene til vår største dramatiker. Selv om Callow til tider kunne ha fulgt Hamlets råd om å la ordene falle lett fra tungen, er dette en feil man lett ser forbi blant de rike skattene han og hanskemakerens sønn byr på.

Spilles frem til 15. mars 2014 Mer info