ANMELDELSE: Doctor Faustus, Duke of York's Theatre ✭✭

Craig Stein, Tom Edden og Kit Harington i Doctor Faustus. Foto: Marc Brenner

Doctor Faustus Duke of York’s Theatre 22. april 2016

2 stjerner

Bestill billetter nå | Mer info

Den tyske fortellingen om Faust har inspirert utallige produksjoner gjennom årene, men antagelig ingen så blodig og eksplosiv som denne adaptasjonen fra Jamie Lloyd Company.

Dette er en slags hybridversjon som beholder åpnings- og sluttscenene fra Marlowes original, men med en nyskrevet midtdel. Grunnhistorien er den samme: En talentfull lege selger sjelen sin for berømmelse og rikdom, mot å bli evig plaget av djevelen.

Kit Harington i Doctor Faustus. Foto: Marc Brenner

Den nye midtdelen bringer stykket up-to-date (med tanke på tone og språk) og skaper en lignelse for reality-TV-alderen. Her er Faustus en illusjonist i Derren Brown-stil som må kjempe mot oppmerksomheten fra et forguderisk publikum.

Denne omarbeidingen er et prisverdig forsøk; Marlowes originale midtdel er notorisk svak og tåler absolutt en omskrivning. Men hvis man skal legge til noe i en klassiker, bør det være vesentlig bedre enn det man erstatter. Til tross for enkelte inspirerte øyeblikk, føles mye av den nye dialogen langtekkelig, og den klarer sjelden å fremprovosere annet enn tidvis avsky.

Karakterutvikling er i stor grad ofret til fordel for sjokkeffekter og populærkulturelle referanser i reneste panto-stil. Det er så mange konkurrerende ideer i sving at hele produksjonen ofte fremstår som et nokså uoversiktlig sammensurium. Selv som en som kjenner teksten godt, hadde jeg ofte problemer med å følge tråden i det nye plottet.

Produksjonens mørke og dystre preg ble ytterligere forsterket av en voldsom overspilling. Ensemblets ustoppelige skriking og grimaser ble stadig mer irriterende; den roligere og mer emosjonelle andre akten var langt sterkere enn den forvirrende første.

Jenna Russell forsto tydeligvis dette og var et lyspunkt som Mephistopheles. Hennes lavmælte og beherskede ondskap var langt mer kraftfull enn mye av kaoset som utspilte seg rundt henne – spesielt Forbes Massons karikerte Lucifer.

Jenna Russell og Kit Harington i Doctor Faustus. Foto: Marc Brenner

Mye av oppmerksomheten var naturlig nok rettet mot Game of Thrones-stjernen Kit Harington i hovedrollen som Faustus (ikke minst fordi serieskaper George R. R. Martin satt i salen). Harington var strålende som den splittede tittelfiguren og fikk mest mulig ut av et tidvis tungrodd manus. Det er en emosjonelt og fysisk krevende prestasjon, og Harington veksler uanstrengt mellom 1500-tallsspråk og moderne dialog.

Det mest tiltalende ved denne produksjonen er, uvanlig nok, scenografien til Soutra Gilmour og lysdesignet til Jon Clark. Scenen er i konstant bevegelse og utnytter dybden og høyden i scenerommet på en mesterlig måte.

Kit Harington i Doctor Faustus. Foto: Marc Brenner

Disse skiftende perspektivene, kombinert med et skarpt og illevarslende lys, skapte en dypt ubehagelig effekt. Det er også noen fornøyelige bevegelser og effekter fra Scott Penrose og Polly Bennett, selv om disse sekvensene med fordel kunne vært brukt mer sparsomt for maksimal effekt.

Doctor Faustus er en forestilling som prøver på mye, men som bare delvis lykkes. Det er en kunstferdig iscenesatt produksjon med høy intensitet, men som mangler både hjerte og sammenheng.

BESTILL BILLETTER TIL DOCTOR FAUSTUS HER