ANMELDELSE: H R Haitch, Union Theatre ✭✭✭✭

Julian Eaves anmelder H R Haitch – En kongelig musikalsk komedie på Union Theatre.

Andrea Miller, Emily Jane-Kerr, Christian James, Tori-Allen Martin, Prince Plockey og Christopher Lyne i H R Haitch. Foto - Nick Rutter H R Haitch Union Theatre,

14. mai 2018

4 stjerner

Bestill billetter nå

En herlig morsom vri på den klassiske «Pygmalion»-fortellingen serveres i sommer – perfekt timet for et forestående kongelig bryllup – i denne rølpete komedien om en «Essex-jente» fra en pub som ender opp med å gifte seg med tronarvingen.  Den ble først sett av noen utvalgte under en minneverdig workshop i Actors' Church i 2015, men nå har den kommet til oss i en videreutviklet og moden versjon i et samarbeid mellom Iris Theatre og Shrapnel Theatre. Maz Evans har skrevet manus og tekster, og fylt dem med en berusende blanding av skarp politisk satire og herlig folkelig småprat. Luke Bateman har komponert et partitur med sprudlende ensemblenumre, gripende ballader og noen «Crown Imperial»-pastisjer. Musikalsk leder Oli George Rew sitter plassert ved pubens piano, midt i Justin Williams og Jonny Rusts strålende gjenskapelse av en Barking-pub (i første etasje), mens et opphøyd platå representerer «slottet», med en elegant trapp mellom de to sosiale nivåene. Belysningen til Ben Jacobs er naturlig og enkel, og Maddy Ross-Masson har kledd opp ensemblet i treffsikre kostymer som kombinerer det storslåtte med det prangende.

Tori-Allen Martin og Christian James i H R Haitch. Foto: Nick Rutter

Utrolig nok klarer et ensemble på kun seks personer å bære hele historien, anført av Tori Allen-Martins strålende tolkning av Chelsea Taylor – datteren til den (enke) pubeieren, som har forelsket seg i den inkognito prinsen som jobber som bartender. Christian James spiller den milde og kvikke Bertie (alias prins Albert).  En rekke «nye/gamle» kongelige navn brukes her: Prinsesse Victoria (en herlig fryktinngytende Emily Jane Kerr) er Berties ambisiøse søster (som klager over at hun bare er «reserve»), prins Richard (den allsidige Christopher Lyne) er deres far – og ja, han spiller også faren til Chelsea – og dronning Mary er den banneglade monarken og bestemor til både Bert og Vic (samt Vera, bestemor til vår Chelsea).  Henger du med?  I Evans' velskrevne manus er alt krystallklart og lett å følge.  I tillegg møter vi Essex-skurken Vernon og statsminister Nathan (spilt av den svært sjarmerende Prince Plockey).  Dette er folkene vi blir best kjent med.

Prince Plockey og Andrea Miller i H R Haitch. Foto: Nick Rutter

Det er også en rekke innslag på en widescreen-TV (noen ting forener nasjonen!) fra andre skuespillere som spiller kjente ansikter fra nyhetsbildet.  Dette er en forestilling som virkelig har kjendiskulturens mediesirkus – inkludert de med titler – under huden.  Likevel har forfatterne valgt å legge handlingen syv år tilbake i tid, til 2011.  De er overbevist om at dette grepet fungerer, men jeg kan ikke la være å føle at ingenting eldes raskere enn politisk satire.  Humoren fungerer riktignok utmerket, som om det skjedde akkurat nå.  Det kan godt hende forfatterne synes det er viktig å utforske nøyaktig hva folk brydde seg om for syv år siden – men jeg lurer på om publikum vil bli like opptatt av det som dem?

Ensemblet i H R Haitch. Foto: Nick Rutter

På scenen sørger kunstnerisk leder i Iris, Daniel Winder, for at tempoet er på topp, med raske men organiske bevegelser fra koreograf Lily Howkins, som aldri bryter illusjonen av hvor vi er eller hvem disse fargerike karakterene er.  Respekten for «realisme» i denne sprø farsen fungerer til skuespillernes fordel; de klarer hele tiden å holde oss på sitt lag, selv gjennom de mest dristige påfunnene.  Språkbruken kan for eksempel være utrolig grov, men den ektefølte fremføringen gjør at du lytter nøye – og det du hører er ikke bare obskøniteter, men snarere en kavalkade av språklig virtuositet og «naughty»-humor. Det er en ren fryd, og de hjertelige latterkulene det fremkaller rettferdiggjør språkbruken mer enn nok.  Dette gjelder spesielt i første akt, som er stramt skrevet og utspekulert utformet rundt det geniale moderne eventyret.  Andre akt er noe mindre fokusert, med et par partier som drar ut i tid: forfatterne er spesielt glade i en julesang om et bord; den er vakkert skrevet, men kanskje en litt for lang digresjon fra hovedhandlingen.  Det er også en mash-up av kjente sangtitler for Bertie, som føles litt malplassert i det ellers velskrevne partituret til Bateman og Evans.  Publikum får selv vurdere hva de synes om disse elementene.

Du vil sitte igjen med en varm og herlig følelse av å ha oppført deg litt dårlig på andres vegne. Og som Tori Allen-Martins perfekt timede replikk når hun får det pinlige spørsmålet «Er du jomfru?» .... ta en LANG PAUSE .... mens hun ser seg rundt som et uskyldig barn, før hun svarer med vidåpne øyne: «I hva da?»

BESTILL BILLETTER TIL H R HAITCH NÅ