ANMELDELSE: Side By Side By Sondheim, Brockley Jack Theatre ✭✭✭

Side by Side by Sondheim

Brockley Jack Theatre

12. september

3 stjerner

Du kan aldri trå feil med Sondheim. Som en av tidenes største musikalkunstnere, skal det en spesielt udyktig regissør til for å ødelegge en revy av hans verk. Heldigvis er Side by Side by Sondheim en velregissert og livlig produksjon, som er vel verdt inngangsbilletten.

Originalversjonen ble satt opp i 1976 og inneholder derfor ikke så mye av Sondheims senere arbeid, noe som skurrer litt med et oppdatert manus fra det 21. århundre (det var referanser til både britiske Lib Dems og Chilcot-utredningen). Likevel sitter vi igjen med en fantastisk samling verk, selv om fordelingen av sanger er litt uvanlig; hvorfor får den riktignok utmerkede musikalen Company sju sanger, mens West Side Story bare får én? Sangene er organisert tematisk; første del handler hovedsakelig om Sondheims syn på ekteskap og parforhold, mens andre del trekker frem noen av hans samarbeid med andre låtskrivere.

Det er en god blanding av låter, med både kjente klassikere og mindre kjente perler; Pretty Lady fra Pacific Overtures var totalt ukjent for meg, og likevel bød de fantastiske harmoniene på en av kveldens beste prestasjoner.

Scenografien er enkel, men effektiv, med en scene som stort sett er tom bortsett fra noen få stoler. Lokalet er intimt og publikumsnært, og ensemblet opptrådte uten mikrofoner; det var som å overvære en (veldig talentfull) allsang i din egen stue. Skuespillerne støttes av to fantastiske pianister, selv om man i de største numrene kan savne et mer fyldig orkester.

Forestillingen fortelles av musikalsk leder Stuart Pedlar, som har vært kapellmester på en rekke Sondheim-oppsetninger. Han var kanskje ikke den mest naturlige fortelleren, men han var utrolig sjarmerende og rodde det hele i land med selvsikkerhet og god humor. Offie-nominerte Anthony Whiteman har koreografert numrene godt, spesielt det energiske avslutningsnummeret.

Marianne Benedict utmerker seg virkelig i et sterkt ensemble på tre. I tillegg til å ha en slående scenepersonlighet, har hun en bemerkelsesverdig evne til å treffe de høye tonene og en livlig utstråling. Hun viste frem sitt betydelige vokaltalent, spesielt under Another Hundred People fra Company, A Boy Like That fra West Side Story og Losing My Mind fra Follies. Hun gjorde også en morsom figur som en fryktinngytende showgirl i You Gotta Get a Gimmick fra Gypsy.

Sarah Redmond fortjener stor ros bare for å stå på scenen; hun kom inn i produksjonen på svært kort varsel etter at Su Pollard nylig trakk seg. Hun er en strålende karakterskuespiller som står for de fleste av kveldens komiske øyeblikk, spesielt som den nervøse bruden i Companys Not Getting Married Today. Hun mestret også den tungekrøllende kompleksiteten i The Boy From fra The Mad Show. Når det er sagt, var hennes versjon av Send in the Clowns godt spilt, men vokalmessig litt for nedpå for min smak.

Trioen fullføres av nykommeren Grant McConvey. Han virket litt tilbakeholden i starten, som om han holdt noe igjen. Han kom imidlertid raskt inn i varmen og leverte modne tolkninger av Being Alive fra Company og Could I Leave You fra Follies. McConvey er en naturlig skuespiller og leverte en respektabel prestasjon i sin første store scenerolle.

Side by Side by Sondheim drar nytte av suverent materiale og et solid lag med skuespillere. Det er en hjertevarm og hyggelig produksjon, perfekt for en mørk septemberkveld.

Side By Side By Sondheim spiller på Brockley Jack Theatre frem til 26. september 2015