ANMELDELSE: The Father and the Assassin, National Theatre ✭✭✭✭✭

Paul T Davies anmelder Anupama Chandrasekhar sitt skuespill The Father and the Assassin som nå spilles på National Theatre.

Foto: Marc Brenner The Father and the Assassin

National Theatre (Olivier)

14/9/23

5 stjerner

BESTILL BILLETTER

Det meste er kjent om Mahatma Gandhi, det uavhengige Indias far. Men svært lite er kjent om attentatmannen hans, Nathuram Godse, muligens fordi Indias første statsminister, Nehru, forbød publiseringen av Godses forklaring i rettssaken og undertrykte hans ord. Godse trodde på et uavhengig hinduistisk India, i direkte motsetning til Gandhis visjon om et uavhengig sekulært India og et mer inkluderende samfunn. Anupama Chandrasekhars ekstraordinære stykke er historisk teater på sitt aller beste; praktfullt og gripende, der historien subtilt kondenseres til en to timers fortelling som både opplyser og underholder. Her brukes ingen brede penselstrøk; det er skarpt, detaljert, perfekt strukturert og krydret med en god porsjon humor.

Foto: Marc Brenner

Stykket sentreres rundt en fremragende prestasjon fra Hiran Abeysekera i rollen som Godse. Han er leken og utspekulert, og inviterer oss til å tilbringe tid med en morder – det metateatralske grepet er både morsomt og inkluderende. Hans fysikk, som vi kjenner så godt fra Life of Pi, fyller hver kvadratmeter av Olivier-scenen. Det er også et interessant dypdykk i identitets- og kjønnspolitikk. Da foreldrene satt igjen med ham som sitt eneste gjenlevende barn, oppdro de ham som jente i frykt for at den mannlige siden av familien var dømt til undergang.

Foto: Marc Brenner

I denne rollen sørget han for familiens inntekt ved å fungere som et bindeledd til gudinnen Durga. Dette er skildret med kraft og skjønnhet, kun avbrutt av underfundige blikk mot publikum. Paul Bazely legemliggjør rollen som Gandhi og eldres perfekt i takt med årene, alltid med en urokkelig verdighet. I et stykke fylt med sterke stemmer finnes det få bedre enn den utmerkede Ayesha Kala som Vimala; hun utfordrer vår upålitelige forteller og gir stykket den balansen det trenger. Tony Jayawardena er dessuten suveren som Savarkar, Godses høyreorienterte mentor. Faktisk er hele ensemblet perfekt, der hver karakter er nyansert og tydelig tegnet.

Foto: Marc Brenner

Delingens redsler er rystende, men enkelt iscenesatt. Et nøkkeltrekk ved Indhu Rubasinghams fremragende regi er flyten i stykket, som er enkelt men effektivt presentert, og Rajha Shakirys scenografi harmonerer vakkert med stemningen og bevegelsene. Den nåværende bølgen av nasjonalisme fanges på uhyggelig vis i stykkets avslutning. National Theatre er virkelig i støtet for tiden, med flere forestillinger som snart flyttes til West End, og den høye standarden opprettholdes av produksjoner som denne før høstens spennende program tar over. Det føles som en perfekt markering av teatrets 60-årsjubileum, og dette er et stykke man ikke bør gå glipp av. Et enestående arbeid fra alle involverte – jeg forlot teatret både klokere og svært godt underholdt.