ANMELDELSE: Tonight With Donny Stixx, The Bunker ✭✭✭✭✭

Sean Michael Verey i Tonight With Donny Stixx. Foto: Savannah Photographic Tonight With Donny Stixx

The Bunker

11. november 2016

5 stjerner

Bestill billetter

Dette er en tilnærmet perfekt oppsetning av Philip Ridleys nappe monodrama – litt i samme gate som «The Events», bare med langt flere vitser og betydelig mindre sang. Regissør David Mercatali er kanskje verdens fremste Ridley-ekspert, med seks verdenspremierer bak seg, inkludert den opprinnelige Soho/Edinburgh-oppsetningen av dette stykket. Når Sean Michael Verey her gjentar sin tolkning av rollen som Donny Stixx, er det egentlig ingenting mer man kan be om. Eller jo, det er mer: William Reynolds, som har lang erfaring med Ridley-scenografier, har designet et kjølig, ensfarget grått rom som danner rammen rundt det virtuose «nummeret» som denne 70 minutter lange monologen er (og jeg antar at han også har stått for lysdesignet).

Og for et manus. På et herlig skrudd vis er Philip Ridley som en Howard Barker med humor. Han har også mye av Steven Berkoff i seg, ispedd en solid dose «The Young Ones»-anarki (en karakter i stykket heter til og med «Kelvin Turvey», om jeg hørte riktig). Han er med andre ord utrolig underholdende. Og farlig. I denne lytefrie produksjonen av hans nervepirrende enmannsshow (hvor gjenferdet av Archie Rice fra John Osbornes «The Entertainer» spøker i kulissene... og ja, det er referanser til «Hamlet» her også), finner vi alt man forbinder med disse dramatikerne – og rikelig med grunn til å føle på frykten også.

Her bringer George Warren og Martha Rose Wilson for Metal Rabbit Productions nok et fascinerende og vakkert verk til Southwarks nye teater-kraftsenter. Og deres enslige skuespiller nyter hvert sekund. I full posttraumatisk modus spiller Verey på den nervøse, middelmådige artisten som gjør sitt ytterste for å tekkes publikum, før han innimellom faller tilbake i en knust, sint og hjelpeløs tilstand – en tilstand hvor vi gradvis får avdekket «Den Forferdelige Sannheten». Samtidig, i det som føles som en form for ensidig terapitime, portretterer Verey seg selv som 10, 12, 14 og 15-åring, og vi ser nøyaktig hvordan Donny endte opp som det tragiske midtpunktet i en sensasjonspreget fortelling.

Underveis serverer Verey oss et galleri av venner og familie: den nevrotiske og selvutslettende moren, alltid omtalt som Yvonne; den destruktive, men velmenende faren; den snille, men veike tanten. Alle disse oppmuntrer lille Donnys besettelse for trylletriks og drømmen om å bli en «entertainer». Så har vi tantens grusomme sønn og hans bestekompis, samt naboen og hans datter som forsøker å bli venn med den uoppnåelige Donny. Men uansett hvor vennlige folk er, finnes det en følelsesløs kløft som skiller ham fra resten av verden. Og han er tilsynelatende ikke den eneste som lider av dette. Mens hans nådeløse marsj mot beryktethet skyter fart, plukker vi opp spor som kan forklare, eller i det minste rasjonalisere, hans fragmenterte personlighet: røttene til lidelsen ser ut til å ligge i en medfødt defekt. Det er under behandlingen – en svært vellykket behandling, skal det sies – for denne tilstanden at han utvikler sin kjærlighet for illusjoner og rollespill.

Når masken først er tatt på, er han for stolt og dedikert til sin utvalgte vei til noensinne å legge den fra seg. Vi ser hvordan hans urokkelige overbevisning – så komisk i sin dogmatisme og så patetisk i sin mangel på talent – hindrer enhver utvei. Da naboens bror, som er både glamorøs og et idol for den stakkarslige Donny, til slutt river ned hele hans luftslott av fantasi, brister alle demninger.

I etterkant finner Donny evnen til å begynne å åpne seg om hvordan han har levd og hva han har tenkt. Men selv om vi som publikum ser ham gjennomgå store følelser, aner vi ikke om han i det hele tatt er klar over dem selv. Det er en spøkelseshistorie hvor den eneste karakteren er gjenferdet av seg selv, som hjemsøker sitt eget liv i stedet for å leve det. Gradvis fadet ut i grått.

Spilles til 3. desember

BESTILL BILLETTER TIL TONIGHT WITH DONNY STIXX PÅ THE BUNKER