TILBAKEBLIKK: Nigel Richards

I denne ukens Throwback Thursday snakker Nigel Richards med Sarah Day om karrieren sin på musikalscenen.

1) Hva var den første forestillingen du gjorde som barn, og hva var det som trakk deg inn i teaterverdenen?

Ganske flaut, men jeg pleide å sette opp forestillinger da jeg var seks år sammen med storesøsteren min, og jeg tvang familien min til å se meg synge ‘Chim Chim Cheree’. Senere ville jeg bare være ‘Milky Bar Kid’ – hvis noen fortsatt husker den reklamen.

2) Hvordan er prosessen din hver kveld når du går inn i karakter før en forestilling? 

Det kommer helt an på hvilken trigger jeg fant under prøvene: med Phantom var det pusten hans – den lave, stille sniker-pusten; med Eddy i Blood Brothers var det den uskyldige spensten i ganglaget; med Floyd Collins var det en øvelse der jeg åpnet brystkassen som hjalp meg å bli denne amerikanske bonden. Noen ganger finner jeg et kunstverk som inspirerer meg. For senatoren i Hello Again var det Hoppers mest ensomme maleri.

3) Hvordan har du holdt deg kreativ under lockdown? Jeg valgte å diversifisere karrieren for mange år siden og underviser og regisserer nå over hele verden.

Det blir mye Zoom! Det har kommet så mange nye betydninger av ord i ordboken som ‘lockdown’ og ‘corona’, og jeg er glad for at ‘zoom’ er ett av dem. Jeg skriver på boken min om musikalprestasjoner og leser omtrent to bøker i uken som både research og fornøyelse. Meditasjon har reddet meg. Og jeg har endelig kjøpt meg sykkel.

4) Du er også kunstnerisk leder for produksjonsselskapet Shepperton Media. Fortell oss hvordan du ble involvert i å skape nye filmer og musikaler, og hvilke prosjekter du jobber med nå?

Dette er beviset på karma. Påklederen min fra da jeg spilte i Les Misérables i 1991 tok kontakt. Hun hadde i mellomtiden begynt å jobbe for BAFTA og startet et filmselskap, og trengte en kunstnerisk leder. Vi går på børsen i London tidlig neste år. Vi har tre nye musikaler under utvikling: én er en ellevill komedie, en blanding av RuPaul’s Drag Race og Austin Powers, mens de to andre er ekstraordinære, seriøse musikaler om sannhet, godhet og – nettopp – karma. Jeg produserer også min første film med Shirley Henderson i hovedrollen.

5) Hvorfor er levende teater viktig for deg, og hva ser du mest frem til ved (krysser fingrene) gjenåpningen neste år?

Det er en ubestridelig magi ved teater. Det er ikke bare et fysisk sted – jeg mener, hvis alle teatre ble brent til grunnen, ville teateret fortsatt eksistere hver gang vi deler oss inn i historieforteller og publikum. Likevel er teateret på sitt mektigste når mange kommer sammen i et dedikert rom for å ta del i en begivenhet sammen, for å vite at vi ler og gråter som én. Uansett hvor antisosiale vi kan føle oss når noen ikke bruker munnbind, er vi en sosial art. Vi trenger å vite at vi ikke er alene. Alle de store karakterene i musikaler ønsker å høre til eller finne sitt sanne jeg: fra Elphaba, Mulan og Simba til The Phantom. Jeg tror det er derfor musikalkarakterer er så slagkraftige. Jeg skal på turné neste år i en stor nyoppsetning, så jeg er heldig – jeg har en jobb å se frem til.

6) Hva er et av dine beste eller morsomste minner fra scenen? 

Å glemme teksten fullstendig i Martin Guerre var morsomt ETTERpå. Å, og den gangen jeg liksom-banket opp Ruthie Henshall som spradebakse i Les Misérables – jeg hadde vært borte på ferie i to uker (på retreat med amerikanske urfolk), og da jeg kom tilbake husket jeg ikke et ord. Ruthie bare stirret på meg og prøvde å la være å fnise mens jeg lirte av meg rent kaudervelsk!

7) Hvilke tre ting kan man alltid finne i garderoben din?

Altså lykkebringere... ting som hjelper deg på scenen... blå M&Ms... Jeg har et vakkert dikt av avdøde Steven Clarke, som skrev tekstene til Martin Guerre, boken ‘The Artist’s Way’ av Julia Cameron og et bilde av faren min fra hans siste fødselsdag.

8) Hvilket cast-album er din favoritt akkurat nå? 

Warpaint – det er et mesterverk. Også Far from Heaven – begge er skrevet av Frankel/Korie. Genier!

9) Hvis livet ditt var en musikal, hva ville tittelen vært og hvorfor? 

Vanskelig spørsmål!! ‘Now and Them’, fordi det er menneskene jeg har møtt som har gjort meg til den jeg er.

10) Hvilket råd vil du gi til alle de nyutdannede – både fra 2020 og de kommende 2021-kullene? 

Hold ut! Hver gang det har vært en periode hvor vi har blitt tvunget til å gå inn i oss selv, både fysisk og kreativt – i tider med krig og lidelse – har det blitt etterfulgt av en eksplosjon av ideer: nye måter å tenke på innen kunst, vitenskap og i samfunnet vårt. Etter spanskesyken i 1919 ble 1920-årene en eksplosjon av jazz, kunst, utforskning, fryktløshet og oppfinnelser. Det kommer en ny eksplosjon av nytt teater, ny kunst og ny musikk. Bare vær klar.