Blackeyed Theatre sin Jane Eyre er tilbake på scenen – og kan også strømmes på nett

Regissør Adrian McDougall snakker med Mark Ludmon om at Blackeyed Theatre henter fram sin turnéversjon av Jane Eyre igjen – med liveforestillinger og strømming på bestilling.

Foto: Alex Harvey-Brown

Blackeyed Theatre var seks måneder inne i en ti måneder lang turné med sin dramatisering av Charlotte Brontës folkekjære roman Jane Eyre da covid-19 traff. De gjorde seg klare til å gå på scenen til premiere-kvelden på New Theatre Royal i Portsmouth, men etter at Boris Johnson ba britene unngå teatre, ble beslutningen tatt – i tråd med resten av bransjen – om å stoppe turneen etter kveldens forestilling. «Vi skulle egentlig holde på helt til juli – og den siste måneden skulle vi til Kina», minnes grunnlegger og kunstnerisk leder Adrian McDougall. «Jeg satte meg ned med ensemblet og var ærlig og sa i bunn og grunn at sjansen var liten for å få forestillingen opp igjen innenfor turnéperioden – og definitivt ikke Kina, siden det var episenteret på det tidspunktet.» Likevel viste det seg at dette ikke var slutten på veien: 3. og 4. november samles ensemblet ikke bare på scenen igjen foran et levende, sosialt distansert publikum på Wilde Theatre ved South Hill Park Arts Centre i Bracknell i Berkshire – forestillingen blir også filmet, slik at den kan strømmes på nett gjennom hele høsten.

Foto: Alex Harvey-Brown

Det er kulminasjonen av en travel periode, som også så Blackeyed Theatre spille én forestilling i september av en tidligere turnéproduksjon, The Strange Case of Dr Jekyll and Mr Hyde – også foran et levende publikum og filmet for strømming. «Jeg har aldri jobbet hardere enn de siste sju månedene», sier Adrian. «De første ukene mine gikk egentlig med til å finne ut hvordan vi kunne støtte Jane Eyre-kompaniet vårt, som plutselig sto uten arbeid. Som så mange frilansere har de ikke de rettighetene en fast ansatt ville hatt i en slik situasjon.» Blackeyed Theatre lyktes i å få et tilskudd gjennom Arts Council Englands krisefond, og mye av dette gikk til å støtte Jane Eyre-ensemblet og -staben. Samtidig var Adrian fast bestemt på å finne måter et teaterkompani kunne forbli «relevant» på når scenene var stengt. «Over natten hadde vi mistet formålet vårt, for uten åpne teatre er det vi gjør rett og slett ikke mulig. Så det handlet om å diversifisere – finne nye måter å nå publikum på, nye måter å være relevante på.»

For første gang begynte Blackeyed å se på å presentere arbeid digitalt. Med støtte fra tilskuddet fra Arts Council ble en tidligere innspilt produksjon fra 2018 av John Godbers komedie Teechers lagt ut på nett og gjort tilgjengelig for skoler gjennom sommeren, med ekstra ressurser som videointervjuer med skuespillerne. Den ble brukt av over 500 skoler og sett av rundt 13 000 elever, og ga litt inntekter gjennom en lisensavgift. «Det gikk med mye tid og krefter til å få materialet vårt på nett og utvikle produkter folk faktisk ville betale for, for gratis teater på nett rekker bare så langt», forklarer Adrian. «Det er ikke bærekraftig, og på sikt sender det heller ikke de riktige signalene om verdien av teater. Samtidig er det mye positivt: å lage noe skoler ønsker å se, å gi oss en inntekt – som er avgjørende – og også å sikre royaltyutbetalinger til skuespillere og designere, regissører og så videre fra tidligere produksjoner.»

Foto: Alex Harvey-Brown

Blackeyed Theatre bygger nå opp et digitalt bibliotek som kan sees på bestilling, der en film av en produksjon fra 2011 av den britiske musikalen Oh! What a Lovely War er lagt til sammen med filmene av Jekyll and Hyde og Teechers. «Vi lærte mye med Jekyll and Hyde, som var første gang vi virkelig filmet en av forestillingene våre på en måte som var ment for visning», sier Adrian. «Det er en vanskelig balansegang å filme en liveforestilling, særlig når du har publikum i salen. Du trenger publikum for å gi skuespillerne det lille ekstra – for å få følelsen av den delte teateropplevelsen, den summingen du får fra en sal – men samtidig følger utfordringen: hvordan fanger du noe på scenen på skjerm på en måte som gjenspeiler energien?» Særlig krevende er lyssettingen, siden forestillinger som Jekyll and Hyde og Jane Eyre er gotiske fortellinger der iscenesettelsen bruker mørke og skygger. «Det handler om å finne lysnivåer som fungerer for begge deler, og det handler om å få kameraene nær nok scenen til å fange detaljene – men ikke så nær at publikum ikke ser.» Adrian, som har regien på Jane Eyre, innrømmer at film var «fremmed» for ham, men at han har lært raskt. «Vi har aldri vurdert det før pandemien traff. Det er vanskelig å se det nå, men på lang sikt kan det bli et av de lyspunktene – det har virkelig presset oss som kompani til å ta det digitale på alvor og bruke det.» Han ble glad for at en publikumsundersøkelse knyttet til Teechers viste at den digitale versjonen økte folks engasjement for teater. «Overveldende mange mente at tilgang til teaterstrømming på nett, langt fra å erstatte et teaterbesøk, faktisk gjør at folk får mer lyst til å gå i teatret – og gjør det tilgjengelig for et langt, langt større publikum enn vi ellers ville nådd.»

Med Jane Eyre-ensemblet i en «boble» vil neste ukes forestillinger finne sted etter halvannen dags prøver for å få alle i gang igjen. Men Adrian forventer ingen endringer fra vinneroppskriften som ble opplevd av over 19 000 personer i 40 byer og tettsteder før nedstengningen. «Det blir et spørsmål om å gjenskape – men det interessante blir hvilke nye ting skuespillerne tar med seg i form av perspektiv og følelser. Når du går bort fra noe og kommer tilbake etter en betydelig pause, følger det ofte med en friskhet. Med de seks månedene vi alle har hatt, blir det spennende å se hvilken innvirkning det kan ha på en forestilling som er så følelsesmessig ladet.»

Foto: Alex Harvey Brown

Han beskriver Blackeyed Theatres versjon som en «tro» dramatisering av romanen, med et ensemble på fem: Kelsey Short som Jane og Ben Warwick som Mr Rochester, i tillegg til Camilla Simson, Eleanor Toms og Oliver Hamilton. Skuespillerne er også musikere og fremfører live musikk av komponist George Jennings, som driver den actionfylte fortellingen framover. Det er en universell historie om en selvstendig ung kvinne som finner sin plass i verden, men Adrian mistenker at enkelte sider kan ha fått ny betydning for publikum etter sju måneder med sosial distansering, shielding og utfordringene mange har stått i. «Stykket handler om at Jane stadig kjemper mot motgang for å elske og bli elsket, og hun møter konstante prøvelser – blant annet tapet av mennesker som står henne nær. Gjennom det framstår hun som en veldig isolert skikkelse – uten foreldre og født inn i en familie der hun egentlig ikke er ønsket – og hun forsøker hele tiden å finne den menneskelige kontakten og kjærligheten. Det er en lang vei hun går, og til tider er det en veldig ensom vei. Det er ganske universelt, som enhver stor roman, men særlig i år tror jeg det er en historie som vil treffe. Det føles som om vi alle har kjempet i motbakke de siste sju månedene. Til slutt er budskapet svært positivt: styrken i menneskets ånd til å overvinne motgang.»

https://youtu.be/mP58-1DdNLw

Adrian forventer at det blir en emosjonell opplevelse for dem alle å komme tilbake på scenen for liveforestillinger av Jane Eyre. «Jeg satt i salen under Jekyll and Hyde da vi gjorde den i september, og det føltes som om det var en enorm hunger etter den delte liveopplevelsen. Ved siste teppe var det en ekte følelsesutladning – helt klart fra ensemblet, men det kjentes også som om det kom fra publikum: det vi har savnet, det så mange har lengtet etter – den felles, kollektive opplevelsen du får i teatret.»

Jane Eyre spilles på Wilde Theatre i Bracknell 3. og 4. november, og blir deretter tilgjengelig for strømming på bestilling på nett gjennom hele høsten via blackeyedtheatre.co.uk.