ANMELDELSE: Groundhog Day, Old Vic Theatre ✭✭✭✭✭

Andy Karl (Phil Connors) og ensemblet i Groundhog Day. Foto: Manuel Harlan Groundhog Day

Old Vic Theatre

17. august 2016

5 stjerner

Bestill nå | Mer info Med tanke på handlingen i Groundhog Day, ville det vært lett å fylle denne anmeldelsen med vitser om tidssløyfen som driver Tim Minchins nye musikal, som nå spilles på Old Vic Theatre i London. Men jeg mener oppriktig at den fortjener en reflektert vurdering som forhåpentligvis speiler følelsen jeg satt med da jeg forlot teateret i kveld. Basert på filmen skrevet av Danny Rubin (som også har skrevet musikalens manus), med Bill Murray og Andy McDowell i hovedrollene, er Groundhog Day Tim Minchins oppfølger til den fantastiske suksessen Matilda. Forestillingen presenteres på Old Vic som en moderne variant av en prøveperiode borte fra de aller største scenene før den endelige premieren. Det jeg så i kveld fremstår som noe nær en perfekt musikal, der Minchin og hans samarbeidspartnere nok en gang har forkastet vante musikaloppskrifter og skapt noe helt spesielt.

Andy Karl (Phil) og Carlyss Peer (Rita) i Groundhog Day. Foto: Manuel Harlan

Med en første akt som bruker mesteparten av tiden på å etablere premissene og den tvers igjennom usympatiske hovedpersonen, klarer forestillingen likevel å holde et forrykende tempo som får publikum til å le uavbrutt. Det skjuler seg mye mørke bak latteren i første akt, men dette legger et nydelig fundament for handlingen i andre del, der selvinnsikt og forsoning blir de sentrale temaene.

Andy Karl, en amerikansk stjerneskuespiller hentet inn for å spille Phil Connors, er simpelthen helt fabelaktig. Karl leverer Minchins vidd på scenen i bøttevis. Akkurat som med Trunchbull i Matilda, er diksjonen sylskarp og hvert eneste ord når frem. Man kan bokstavelig talt se den stakkars mannen gå i mental oppløsning etter hvert som Groundhog Day-sløyfen gjentar seg.

Som Rita er Phils TV-produsent Carlyss Peer pur perfeksjon. Peer gjør Rita engasjerende kompleks, skarp, intelligent og varm. Samspillet hennes med Phil er velbalansert hele veien, og forholdet deres gjennom de ulike stadiene av Phils mareritt gir showet gnisten det trenger for å holde publikum fenget.

Andy Karl (Phil) og Andrew Langtree (Ned Ryerson) i Groundhog Day. Foto: Manuel Harlan

Det som virkelig løfter denne forestillingen, er det sensasjonelle ensemblet som er i konstant bevegelse. Presisjonen og karakterene disse talentfulle skuespillerne bringer til scenen er utrolig å observere. Noen av de mindre karakterøyeblikkene i andre akt treffer virkelig hardt. Det er selvfølgelig noen som skiller seg ekstra ut, og ingen mer enn Andrew Langtree som Ned Ryerson. På overflaten en irriterende forsikringsselger, men karakterutviklingen hans i andre akt er hjerteskjærende og rørte meg til tårer.

Faktisk er det andre akt som gjør Groundhog Day til en så fantastisk musikal. Minchin graver dypt i karakterene sine og henter frem ekte følelser. Alle har tvil og frykt, og Minchin finner en måte å få disse følelsene til å synge på, mens han trykker på alle de emosjonelle strengene underveis.

Regissør Matthew Warchus og koreograf Peter Darling har skapt en produksjon som aldri mister farten, aldri blir kjedelig og som hele tiden gir publikum noe å gruble over. Darling fortsetter å skape utrolig koreografi, og et ensemblenummer i andre akt fikk skuespillerne til å steppe og gli uanstrengt over scenen. Imponerende!

Andy Karl (Phil) og Carlyss Peer (Rita) i Groundhog Day. Foto: Manuel Harlan

Rob Howells scenografi ser utrolig enkel ut, med gjentakende motiver som gjør at scenegulvet kan holdes åpent gjennom hele stykket. Flere innebygde dreiescener sørger for at byen Punxsutawney er i bevegelse foran øynene våre. Kombinert med Hugh Vanstones lysdesign, som bokstavelig talt får snøen til å falle oppover, har hele forestillingen et midtvintermørke over seg som gjør den visuelt stimulerende. Det gir også Paul Kieve muligheten til å utføre noen briljante illusjoner som begeistret publikum.

Alan Berrys stramme musikalske ledelse og det sensasjonelle bandet danner det musikalske fundamentet for dette vidunderlige showet. Nøkkelen til Christopher Nightingales smarte orkestrering er enkelhet; det er en rå realisme i lyden som aldri virker overprodusert. Uten å overdøve vokalen (ros til lyddesigner Simon Baker), innser man hvor mye denne forestillingen avhenger av at absolutt alt klaffer til enhver tid. En feil fra hvilken som helst avdeling kunne skapt kaos på scenen. Heldigvis er dette noen av de beste i bransjen, og det merkes.

For å være en 10-ukers prøveperiode er denne oppsetningen av Groundhog Day like god eller bedre enn mange musikaler jeg har sett i år. En overføring til West End må ligge i kortene, og jeg er sikker på at Andy Karl er klar for en runde på Broadway også. Kom deg til Old Vic snarest mulig for å se denne fantastiske forestillingen. Manuskript og produksjon av dette kaliberet må oppleves!

Mitt eneste nikk til handlingen må være at jeg håper å se denne forestillingen igjen og igjen!

BESTILL BILLETTER TIL GROUNDHOG DAY NÅ