ANMELDELSE: The 25th Annual Putnam County Spelling Bee, Drayton Arms ✭✭✭✭✭

Julian Eaves anmelder William Finns The 25th Annual Putnam County Spelling Bee, presentert av MKEC Productions på Drayton Arms Theatre.

The 25th Annual Putnam County Spelling Bee

Drayton Arms Pub Theatre,

31. mai 2018

5 stjerner

Bestill billetter nå

Det neste store stjerneskuddet er her, og navnet hans er Adam Haigh.  For første gang kombinerer dette unge og utvilsomt lovende talentet sine evner som både regissør og koreograf. Han iscenesetter hele denne praktfullt friske og sprudlende musikalen om en lokal stavekonkurranse på en skole, og resultatet er en total knock-out.  Fra det aller første øyeblikket Elizabeth Chadwick (i rollen som den sjefete, men elskverdige læreren Rona Lisa Perretti) dukker opp i døråpningen til salen, gjennom kaoset av barn i fargerike og herlig overdrevne antrekk (kostymene er ikke kreditert, men scenografien er ved Victoria Francis), og helt frem til det siste, fengende fellesnummeret, får Haigh deg til å tro at du ser en storstilt forestilling på en av de store West End-scenene.

Han er selvsagt velsignet med å ha fantastiske MKEC Productions i ryggen – residenskompaniet ved denne fringe-scenen, skapt av Chadwick og Marc Kelly.  Med dette imponerende steget oppover som uavhengige produsenter av gjennomtenkte nyoppsetninger av nyere verk, virker det som om de for alvor har funnet sin form; det finnes ikke én avdeling i denne forestillingen som ikke leverer på høyeste nivå, og kombinasjonen av alt dette fremragende arbeidet er helt uimotståelig.

Av alle de briljante valgene bak denne suksessen, er kanskje den perfekte castingen det aller mest strålende.  Hele 400 søkere meldte sin interesse for denne oppsetningen, og 70 av disse ble kalt inn til audition.  Det vi ser her er ikke bare kremen av avlingen, men et ensemble som knapt kunne vært bedre balansert eller mer samspilt.  Michael Watson-Gray spiller den andre læreren, Douglas Panch, som sammen med Chadwick sørger for at kvelden gnistrer med slagferdig dialog – og mengder av dagsaktuelle referanser og vitser.  Og jeg har aldri hørt Chadwick i bedre stemme; hun er en fryd å høre på.  Musikalen hadde premiere i 2005 og føles fremdeles moderne, og selv om det enkle utgangspunktet aldri går ut på dato, er disse smarte, små grepene akkurat det som trengs for å holde forestillingen skinnende frisk.

Og hvorfor det?  Vel, ikke minst fordi fire publikummere i løpet av de første minuttene – akkompagnert av komponisten William Finns første av mange geniale og elegante låter – blir hentet opp på scenen for å fylle rekkene blant barnedeltakerne.  Og vær forberedt: noen av disse må bli værende på scenen i lang tid for å delta i både sangnummer, dialog og – naturligvis – selve konkurransens harde krav.  Dette er åpenbart gjort for å knytte det som skjer på scenen sammen med vår egen hverdag her og nå; det handler overhodet ikke om å skaffe billige poeng på bekostning av publikum.  Salen elsker det og belønner hvert minste bidrag med øredøvende applaus.  En annen «voksenrolle» bekles av den dyktige barytonen Inti Conde som den luskete vaktmesteren som er under rehabilitering, og som hjelper til med å styre begivenhetene i skolens gymsal.

I feststemning kaster vi oss ut i barnas liv: Aaron Jenson er Chip Tolentino, fjorårets vinner som prøver å gjenvinne tronen; Lottie Johnson spiller Logainne Schwartzandgrubenniere med en sjarmerende liten talefeil (hvis noen vil sjekke om disse navnene faktisk eksisterer, gir de begrepet «nerdehumor» en helt ny mening); gjengens speidergutt er Danny Whelans Leaf Coneybear; og T J Lloyds heroiske tenor klinger klokkerent som den eksentriske William Barfee;  Jeannie May er den strengt autoritære Marcy Park, og Thea Jo Wolfe spiller den evig kompromissvillige Olive Ostrovsky.  Alle disse krigerne på barndommens slagmark bærer med seg en mer eller mindre «interessant» bagasje som skiller dem fra fortidens konvensjoner, og gjør dem til pionerer for det 21. århundre – der alle slags ulikheter og alternativer til gamle normer blir de definerende kjennetegnene vi lærer dem å kjenne gjennom.  Forestillingen, og selve konkurransen de er med i, handler derfor ikke så mye om de kan stave ord riktig, men om de kan mestre livene sine.  Slik får en liten, fleipete replikk (sikkert improvisert) – «Har du noen gang sett en gymsal over en pub før?» – en uventet sterk gjenklang, og minner oss om at dette handler om så mye mer enn bare ordene på tavla.

Musikalsk leder Kieran Stallard holder stø kurs gjennom hele partituret – og for en herlig musikk det er.  Han gjør alt i sin makt for å overbevise oss om at det lille keyboardet hans faktisk er et fyldig orkester.  De enkelte numrene treffer blink hver gang, og ensemblet synger harmonier med en imponerende kontroll og glede.  Andy Hill står oppført som «technical manager», noe som etter alt å dømme betyr at det strålende lysdesignet er hans verk.  Så vidt jeg kunne bedømme, ble det ikke brukt mikrofonforsterkning på stemmene, selv om en mikrofon brukes som en viktig rekvisitt.  J Mark Pim står for videoene på skjermene rundt i rommet.  Alle involverte fortjener ros for innsatsen.  Men den største æren må gå til det inspirerte valget av regissør og koreograf, som med denne forestillingen tar det første steget i det som tegner til å bli en lang og fantastisk karriere i sin nye rolle.

Så bestill billetter med en gang: Dette er en forestilling du ikke må gå glipp av.

Spiller frem til 16. juni 2018 på Drayton Arms Pub Theatre.

Foto: Alex Harvey-Brown ved Savannah Photographic

BESTILL BILLETTER NÅ TIL THE 25TH ANNUAL PUTNAM COUNTY SPELLING BEE